Begrunnelse

30. november startar Verdas handelsorganisasjons (WTO) 12. ministermøte. Noreg sender ein delegasjon for å forhandla og diskutera på ei rekke område som innanlandske reguleringar, fiskerisubsidiar, WTO-reform, pandemihandtering, miljøvarer og landbruk.
Eit legitimt globalt regelverk for handel må stå for forbetring av livsvilkår, helse og livskvalitet for menneske over heile verda, og for klodens langsiktige berekraft. WTO har i dag etablert eit regelverk for verdsøkonomien som først og fremst tener store transnasjonale bedrifter på kostnad av nasjonale og lokale økonomiar, arbeidarar, jordbrukarar, urfolk, folkehelse og miljøet.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringa skal «arbeide for at regionale og flernasjonale handelsavtaler sikrer grunnleggende standarder, klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter, basert på den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner, som også kan bygges inn i globale handelsavtaler i regi av WTO» og «arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene». Desse punkta representerer ein meir ambisiøs internasjonal handelspolitikk enn Solberg-regjeringane sin politikk.
Under dei tidlegare Høgre-leia regjeringane har norsk utanrikspolitikk blitt flytta vekk frå den raudgrøne regjeringa sine posisjonar gjennom handelspolitiske standpunkt - mellom anna på immaterielle rettar og utviklingslands moglegheit til å føra ein politikk som støttar eiga utvikling. Det er derfor nødvendig med nye mandat til den norske deltakinga på ministermøtet i WTO for å sikra at den nye regjeringa ikkje berre vidarefører den avgåtte regjeringas politikk.