Andreas Sjalg Unneland (SV): Ser ministeren behov for å styrke ordninger for pårørende til kriminelle og hvordan vil ministeren jobbe videre med denne problematikken?
Begrunnelse
En kriminell handling har mange parter som berøres, men en av partene som ofte glemmes er pårørende til den kriminelle. Dette har aftenposten satt fokus på i artikkelen «Datter av en seksualforbryter: - Jeg vil ikke at andre barn skal føle som jeg gjorde» 19.11.2021. Mangel på informasjon og mangel på tilgang til et støtteapparat gjør at pårørende kan oppleve stor belastning når noen nær dem har begått en kriminell handling.
Det kan være vanskelig for en familie å forstå hva som har skjedd i saken, og dersom du er barn av en innsatt, får du ikke automatisk vite om vedkommende slipper ut av fengsel, med mindre du har tett kontakt med denne personen. I Sverige er det annerledes, der kan barn av innsatte i noen tilfeller også få varsel.
Styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Ingunn Folgerø, etterlyser at politiet systematisk varsler et kriseteam som kan følge opp familien. Etterforskningsleder Hilde Reikrås løfter at politidistrikter egne støttesentre for kriminalitetsutsatte kan tillegges et mandat for å hjelpe pårørende til den kriminelle. Det trekkes frem at det enkelte ganger har forekommet at støttesentrene også hjalp denne gruppen, for eksempel i overgrepssaken Operasjon Duck. Og at erfaringene med dette var gode.
Liv som i saken til aftenposten har fortalt sin historie forteller at hun har slitt mye fysisk og psykisk og at all hjelpen hun trengte måtte hun fikse selv. Liv har sammen med moren opprettet foreningen Ringene i vannet nettopp for å løfte problemstillingen med barn og andre familiemedlemmer av personer som er under etterforskning, behandling og dømt for seksuelle overgrep.