Begrunnelse

VG skriver i artikkel av 25.11.21 at Borgund videregående skole i Ålesund har gjennomført urinprøvetaking av elever med hensikt å avdekke rusbruk.
I oktober ble det stilt spørsmål til daværende kunnskapsminister Guri Melby om hvorvidt praksisen med rustesting ved læresteder var lovlig. I sitt svar av 11.10.21, slo Melby fast at rustesting av elever er ikke regulert i opplæringsloven, og heller ikke i annet regelverk. Det finnes ingen hjemmel for å kreve blodprøver eller urinprøver av elever i regi av skolen. Melby slo også fast at det ikke skal gis negative sanksjoner overfor elever som ikke ønsker å la seg teste. Nå har det på nytt kommet frem at skoler har fortsatt med praksisen, også etter det klare svaret fra kunnskapsministeren. Konstatering av at praksisen er ulovlig er derfor klart ikke tilstrekkelig. Videre er det grunnleggende problematisk at skoler og læresteder har gjennomført en praksis de klart ikke har hjemmel til. Blant konsekvensene skolen har praktisert er utestenging fra praksis i bedrift og kommune, både ved positiv test og nekt av testtaking. Det er ukjent hvor mange elever som har fått slike konsekvenser av positiv rustest eller testnekt. Dette kan ha hatt store innvirkninger for den enkelte. Elever har rett til privatliv. Dette er hjemlet både i Grunnloven § 102 og EMK. art 8. Skoler har heller ikke lovhjemmel til å lagre sensitiv informasjon om elevers helsetilstand og eventuelle legemiddelbruk, slik rustesting medfører. Enkelte av skolene har inngått avtaler med elevene hvor de samtykker til rustestingen. Med det skjeve maktforholdet mellom elev og skole, samt trussel om diverse konsekvenser ved nekting av test, kan et slikt samtykke til testing neppe regnes som informert. Skolen skal være et trygt sted der man ikke mistenkeliggjøres i kraft av å være elev, eller grunnet høyt fravær. Tvangsmidler er heller ikke et egnet pedagogisk verktøy.