Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:505 (2021-2022)
Innlevert: 26.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Besvart: 06.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å sikre flere intensivplasser inn mot en fremtidig periode med høyt smittetrykk og press på helsevesenet?

Begrunnelse

Mandag 22. november besøkte statsministeren og statsråden i Helse- og omsorgsdepartementet Ahus i sammenheng med koronapandemien og press på helsevesenet. Helsevesenet er under stert trykk, på grunn av en periode med høyt smittepress. Helsemyndighetene har under hele pandemien hatt som premiss for restriksjoner at man sørger for å unngå en overbelastning av sykehusene.
I anledning statsrådens besøk til Ahus ble det fortalt av en av intensivsykepleiere at det er vanskelig å strekke til, og at det er høyt press på de som jobber der, for å ivareta pasientsikkerheten. Det som fremkommer av pandemien er at intensivkapasiteten i Norge er for lav, noe som fører til lavere terskel for nedstenging, og stort press på helsevesenet.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilger man 500 millioner kroner til flere akuttplasser, slik at Norge i større grad kan klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden, uten å måtte stenge ned samfunnet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Koronapandemien har nå kommet over i en ny fase. Nærmere 90 prosent av den voksne befolkningen er fullvaksinert. Ny kunnskap peker på viktigheten av den tredje dosen. Derfor har regjeringen bedt kommunene om å vaksinere folk i et like høyt tempo som da vi vaksinerte for fullt tidligere i år. Samtidig har vi fått omikronvarianten, som skaper usikkerhet.
Vi har i Hurdalsplattformen sagt at vi skal styrke fastlegeordningen, sikre en god legevakttjeneste over hele landet, øke finansieringen av sykehusene, sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet, øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene. Med det mener vi at intensivkapasiteten er for lav og at den ordinære kapasiteten må styrkes. Men på eksakt hvilket nivå intensivkapasiteten skal ligge er et faglig spørsmål som må vurderes av helseregionene.
Allerede i budsjettet for neste år vil driftsbevilgningene til sykehusene økes med til sammen 700 millioner kroner mer enn Solberg-regjeringen la opp til. Halvparten av dette er en ren økning i grunnfinansieringen. Dette legger til rette for at beredskapsfunksjoner og intensivkapasitet kan prioriteres i en viss utstrekning, sammen med for eksempel psykisk helsevern. Samtidig vet vi at vi ikke kan løse alle kapasitetsutfordringene i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Vi følger den økonomiske utviklingen i sykehusene, og vil ved behov foreslå økte bevilgninger. Når det gjelder intensivkapasiteten, har vi nok respiratorer og legemidler, men mangler nok kompetent personell.
Helseregionene er allerede i år bedt om å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. I budsjettet for 2022 er det satt av 25 millioner kroner til å opprette flere utdanningsstillinger for spesialsykepleiere.
Helseregionene er også i gang med å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet. Samtidig har Koronakommisjonen fått i oppdrag å vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene. Dette er viktige arbeider som denne regjeringen skal følge opp.
Vi hører og ser mange ansattes arbeidsbelastning og bekymringer. Mange har stått på over en lang periode. Fagfolkene er avgjørende for at vi har en av verdens beste helse- og omsorgstjenester. Jeg er opptatt av at vi skal ha gode arbeidsforhold for alle ansatte og at hele og faste stillinger skal være standarden i helse- og omsorgstjenestene. Vi vil nedsette en egen helsepersonellkommisjon. Den skal se på tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.