Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:518 (2021-2022)
Innlevert: 28.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Besvart: 07.12.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er justeringen av pensjonsavsetningene budsjettnøytral for universitetene, og vil regjeringen kompensere universitetene for de reelle pensjonskostnadene om justeringen viser seg ikke å være budsjettnøytral?

Begrunnelse

Det legges opp til videreføring av en rekke kutt innen høyere utdanning, både fordi høyresidens mest ideologiske reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) videreføres, ved siden av det foreslått pensjonskuttet som med stor sannsynlighet vil ramme budsjettene allerede til neste år. Disse videreføringene kommer i tillegg til nye kutt (konsulentkutt og prioriteringskutt). At den nye regjeringen vil målrette finansieringen er forståelig, men at den skal videreføre flate ostehøvelkutt og høyresidens pensjonsmodell er ingen selvfølge.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Regjeringen er opptatt av effektiv ressursbruk i staten. Effektiv bruk av ressurser krever riktig prising av innsatsfaktorene. Fra og med 2022 innfører derfor Statens pensjonskasse en ny modell for å beregne pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen er virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert, og skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheters pensjonskostnader.
Arbeids- og sosialdepartementet er ansvarlig departement for den nye premiemodellen, som gjelder nesten alle statlige virksomheter. De har sammen med Finansdepartementet beregnet om den enkelte virksomhet får en økning eller reduksjon i pensjonsutgiftene som følge av ny premiemodell og beregnet reduksjon eller økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningen er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 hvis dagens modell ble videreført. All estimert pensjonsgivende lønn per 1. januar 2022 per virksomhet er tatt med i beregningen.
I praksis betyr dette av virksomhetene som får innført den nye statlige premiemodellen fra 2022 anslagsvis vil ha like mye midler til andre formål enn pensjonsutgifter, uavhengig av om den nye premiemodellen blir innført eller om dagens premiemodell hadde blitt videreført. Dette gjelder også for universitets- og høyskolesektoren. Universitetene og høyskolene ville måtte betale om lag 3,7 mrd. kroner i pensjonspremie i 2022 etter dagens modell. Med den nye modellen vil de betale om lag 2,8 mrd. kroner, altså om lag 1 mrd. kroner mindre enn dagens modell. Inkludert arbeidsgiveravgift blir det totalt om lag 1,1 mrd. kroner. Siden den nye premiemodellen skal være tilnærmet budsjettnøytral på omlegningstidspunktet, har regjeringen derfor foreslått å redusere rammebevilgningen til universitetene og høyskolene med om lag 1,1 mrd. kroner i 2022.
Jeg er samtidig oppmerksom på at den nye premiemodellen har ulike konsekvenser for ulike statlige virksomheter. De statlige universitetene og høyskolene får finansiering også over andre budsjettposter enn kap. 260, post 50. Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemeldinger fra flere institusjoner som påpeker at beregningene er basert på deres totale lønnsmasse, som inkluderer eksternt finansierte ansatte. Som varslet i tilleggsnummeret, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), vil Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet se nærmere på hvilke konsekvenser dette har og komme tilbake til eventuelle justeringer knyttet til omleggingen av premiemodell for disse statlige virksomhetene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022.