Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:519 (2021-2022)
Innlevert: 29.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Besvart: 09.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden gi en oversikt over estimert økning i kraftforbruk fra land, kostnader for staten gjennom petroleumsskatteregimet og kostnad per tonn redusert CO2 ved å delelektrifisere Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen, samt Melkøya -anlegget, slik planene nå foreligger?

Begrunnelse

26. november ble det kjent at Equinor og partnerne ved Oseberg har overrakt plan for utbygging og drift til olje- og energidepartementet. I planen søkes det blant annet om å delelektrifisere Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen, noe som ifølge Equinor med partnere vil redusere de årlige CO2-utslippene med 320.000 tonn CO2.
Det samme gjelder Melkøya-anlegget som en del av Hammerfest LNG, som Equinor også har planer om å elektrifisere til ein prislapp på 4 milliard kr. Det planlegges også å utvide dette anlegget til å kunne produsere gass heilt fram til minst 2050.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Equinor fikk 26. mars 2021 konsesjon etter energiloven og havenergilova for å bygge, eie og drive nødvendige elektriske anlegg for å forsyne plattformene Troll B, Troll C, Oseberg feltsenter og Oseberg Sør med kraft fra land. Konsesjonen ble gitt på midlertidige og særskilte vilkår.
Rettighetshaverne har nylig tatt endelig investeringsbeslutning for en videreutvikling av Oseberg-feltet fra hovedsakelig å være en oljeprodusent til å bli en større gassprodusent. Prosjektet krever myndighetshandling etter petroleumsloven. Søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift (endret PUD) for Oseberg er derfor sendt inn til departementet for sluttbehandling. Prosjektet har et samlet investeringsomfang på om lag
10 mrd. kroner og omfatter installasjon av to nye kompressorer for å øke utvinningen av gass fra Oseberg, samt drift av de to nye kompressorene og omlegging av deler av eksisterende energibehov på feltet (Oseberg feltsenter og Oseberg sør) til drift basert på kraft fra land.
Det er estimert et samlet effektuttak fra land på inntil 105 MW til plattformer på Oseberg-feltet. Med den planlagte kraftomleggingen vil utslippene fra Oseberg-innretningene gå ned. Uten bruk av kraft fra land ville to nye kompressorer ført til økte utslipp fra innretningene. Utbyggingsplanen er nå til sluttbehandling hos myndighetene, inkl. en gjennomgang av kostnader og utslippseffekter knyttet til planen. Jeg har derfor ikke i dag et konkret estimat på tiltakskostnaden knyttet til prosjektet.
På bakgrunn av planene om kraft fra nettet til Melkøya har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjenopptatt behandlingen av en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest. Videre har Equinor – som operatør for Snøhvit-feltet og LNG-anlegget på Melkøya, nylig oversendt NVE søknad om konsesjon etter energiloven for å bygge, eie og drive nødvendige elektriske anlegg for å forsyne Melkøya med kraft fra nettet.
Søknaden fra rettighetshaverne på Snøhvit-feltet er knyttet til at de utreder en omlegging av kraftforsyningen til LNG-anlegget på Melkøya fra gassturbiner til kraft fra nettet. Anslagene for kostnader og kraftforbruk er på nåværende tidspunkt usikre. Effektuttaket fra kraftnettet er i tidligere analyser anslått til om lag 300 MW. Dersom det blir fattet investeringsbeslutning for prosjektet vil rettighetshaverne levere en endret PUD for Snøhvit. Denne vil bli behandlet av myndighetene på vanlig måte.
Staten bærer en direkte andel av kostnader og inntekter fra Oseberg og Snøhvit gjennom statens direkte økonomiske engasjement. Videre vil inntekter og kostnader relatert til en endret PUD bli behandlet iht. petroleumsskatteloven.