Begrunnelse

Finansdepartementet fastslår i Prop. 1LS (2021-2022) at Støre-regjeringens tilleggsproposisjon ville kutte 1,5 til 2 millioner tonn CO2 mindre enn Solberg-regjeringens budsjettforslag frem mot 2030. Reduksjonen i veibruksavgiften svekket effekten av den økte CO2-avgiften foreslått av Solberg-regjeringen, og undergraver klimaplanens viktigste virkemiddel for kutt i norske utslipp.
Solberg-regjeringen la frem en egen klimaplan med konkrete tiltak som vil redusere utslippene i tråd med våre forpliktelser. Enhver økning i utslipp i en sektor, må kompenseres med en reduksjon i utslipp i en annen sektor allerede i 2022, hvis vi skal nå målene i 2030. De økte klimagassutslippene reduksjonen i veibruksavgiften medfører må kompenseres med økte kutt andre steder, allerede i 2022.
Regjeringspartiene har sammen med SV blitt enige om et budsjettforlik for 2022 (tilleggsnummer til statsbudsjettet) der bilister og tungtransport fremdeles kompenseres for økt CO2-avgift med 50 % reduksjon i veibruksavgiften. Statsminister Gahr Støre sa til Aftenposten 29.11 at «vi mener dette er et budsjett som klart legger opp til å kutte mer» enn Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022. Flere av de nye tiltakene i tilleggsnummeret, herunder økt CO2-avgift på norsk sokkel, vil imidlertid ha lite effekt på utslippene i 2022. Spørsmålet er derfor om regjeringen kan legge frem beregninger på hvor mange tonn CO2 tiltakene i budsjettforliket kutter, sammenliknet med Solberg-regjeringens budsjettforslag.