Begrunnelse

Det er store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen, noe som medfører at dagens fastleger opplever økt arbeidspress. Fastleger er selvstendig næringsdrivende og det å etablere og bygge opp en fastlegepraksis representerer en økonomisk risiko. Dette gjør at mange unge leger velger bort fastlegeyrket.
Flere unge leger som er interessert i fastlegeyrket velger å jobbe i private allmennlegetjenester. Det for å få erfaring fra allmennmedisin med forutsigbare arbeidstider uten å ta økonomisk risiko, og for å jobbe i et større fagmiljø tidlig i yrkeskarrieren.
Denne erfaringen godkjennes imidlertid ikke som tellende praksis i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Dagens praktisering av reglene for spesialistutdanning legger opp til at den må skje innenfor fastlegeordningen. Det står i veien for å få en mer fremtidsrettet spesialistutdanning i allmennmedisin som er tilpasset unge legers hverdag.
Helsedirektoratet gått ut med et varsko om rekrutteringssvikten i fastlegeordningen og mener det er behov for forsterkede nasjonale tiltak. Foreløpig er styrket finansiering av ordningen fremmet som løsning. Behovet er av Allmenlegeforeningen anslått til 4,8 milliarder kroner, noe som tilsier at vi bør være åpne for andre løsninger.
Ved å legge til rette for at utdanningen kan skje på tvers av ulike læringsarenaer, både i fastlegeordningen og i private allmennlegetjenester, kan det gi en mer fremtidsrettet spesialistutdanning i allmennmedisin. Det vil gi unge leger ulike innganger til fagfeltet, og en mer robust modell for rekruttering og utdanning av fastleger.