Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:564 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 03.12.2021
Besvart: 10.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Stemmer det at regjeringen har fjernet ordlyden i mandatet til Kvinnehelseutvalget, som gjør at kvinners helse i fengsel ikke inkluderes, i så fall hvorfor det og hvordan vil statsråden prioritere kvinners helse i fengsel fremover?

Begrunnelse

I mars 2021 oppnevnte Solberg-regjeringen et utvalg som skulle se på kvinners helse i et kjønnsperspektiv. Utvalgets mandat omfattet eksplisitt kvinners helse i fengsel. Støre-regjeringen har lagt til tre nye medlemmer i Kvinnehelseutvalget og justert utvalgets mandat. Endringene innebærer at det er «færre detaljerte føringer slik at utvalget får rom til å prioritere det de mener er de største utfordringene».
Rapporter fra Sivilombudsmannen, LDO, JURK og Institutt for kriminologi og rettssosiologi bekrefter at kvinner under soning er en særlig sårbar gruppe. Vi vet fortsatt for lite om kvinners helseutfordringer i fengsel, fordi annen statistikk og utredninger på området tar for seg helseutfordringer til innsatte som en helhetlig populasjon, altså både kvinner og menn. Kvinners utfordringer synliggjøres derfor i for liten grad. Den forskningen som foreligger viser at mange kvinnelige innsatte har utfordringer med depresjon, traumer, selvskading, angst, posttraumatiske stresslidelser og rusproblemer. Undersøkelser fra de 5 siste årene har avdekket store mangler ved ivaretakelsen av kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp. Norge har også fått kritikk fra FNs kvinnekomité i 2017 for kvinners soningsforhold, og blitt bedt om å forbedre kvinnelige innsattes «health care services, including mental health care and substance absue rehabilitation services».»

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sørge for likeverdige helsetjenester. For å styrke arbeidet med kvinnehelse, har regjeringen gjort enkelte endringer i Kvinnehelseutvalgets mandat. Mandatet er omfattende og det var ønskelig å redusere noe på detaljerte føringer, slik at utvalget får rom til å gjøre egne prioriteringer. Kvinnehelseutvalget vil fortsatt ha mulighet til å belyse problemstillinger knyttet til kvinner i fengsel, dersom utvalget vurderer at dette er et område som bør løftes.
Innsatte i fengsel har de samme rettighetene til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Derfor er regjeringens initiativer overfor helsetjenesten generelt også relevante for kvinners helse i fengsel. Helseforetakene er allerede i gang med å iverksette en planlagt opptrapping av stedlige tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle fengsler. I samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og andre berørte departementer skal det vurderes hvordan forvaltningssamarbeidet mellom de ulike sektorene om helse- og velferdstilbud til innsatte kan bedres. I denne sammenhengen vil det være relevant å se nærmere på hvilke særlige hensyn som må tas til kvinner i fengsel.
Jeg vil også nevne at det gjennom budsjettproposisjonen for 2022 foreslås 1,8 mill. kroner i økt bevilgning til helårsvirkning av et nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaltningsanstalt. Midlene skal gå til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst.