Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:574 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 06.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Kan statsråden avklare om budsjettenigheten med SV innebærer at lærerspesialistordningen avvikles fullstendig, og videre kan jeg be statsråden redegjøre for konsekvensene av enigheten for de som allerede er lærerspesialister i dag, de som er under utdannelse til å bli lærerspesialist og skolene som har lærerspesialister i dag?

Begrunnelse

I budsjettenigheten med SV har regjeringspartiene gått inn for å “avvikle lærerspesialistordningen” og kuttet ytterligere 75,4 mill. kr på toppen av de 40 mill. kr som regjeringen hadde redusert bevilgningen med. Dette innebærer en substansiell reduksjon av midlene satt av til ordningen på vei mot det som synes som en fullstendig avvikling. Ordningen evalueres av NIFU. I delrapport 2021:8 skriver de bl.a. at: “Lærerne som deltar eller har deltatt i lærerspesialistutdanningen, svarer i overveiende grad at de har fått et godt utbytte av ordningen”. Sluttrapporten er varslet mot slutten av 2021.
Lærerspesialistordningen ble etablert i 2015 og er en ny faglig karrierevei for lærere. Den gir lærere mulighet til å ta en videreutdanning som gjør dem faglig oppdaterte på skoleutvikling og fagdidaktikk, og bidrar til god utvikling av pedagogikk og metode på skolene. For 2021-22 er det innvilget 1800 søknader om å fungere som lærerspesialist i skolen. De fungerer innenfor for eksempel norsk med vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring, matematikk, praktiske og estetiske fag, begynneropplæring på 1.-4.trinn, yrkesfag, profesjonsfaglig digital kompetanse, opplæring av minoritetsspråklege elever og spesialpedagogikk.
Solberg-regjeringen trappet i forslag til statsbudsjett for 2022 opp ordningen til 271,7 mill. kr for å legge til rette for 3000 lærerspesialister i norsk skole, med mål om at alle skoler skal ha en lærerspesialist i begynneropplæringen innen 2025.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at den vil legge til rette for flere karriereveier i skolen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen.
Lærerspesialistordningen ble etablert som en pilotordning i 2015. En pilotordning vil på et tidspunkt måtte avsluttes. Det kan da vurderes om det som er prøvd ut skal videreføres, eventuelt i justert form, eller om det skal etableres noe nytt.
Det er riktig at lærerspesialistpiloten, slik den er i dag, vil bli avviklet. Dette vil likevel skje gradvis. Budsjettavtalen innebærer at det ikke blir satt i gang nye kull på lærerspesialistutdanninger høsten 2022 eller lyst ut statlige midler til lærerspesialister i funksjon etter våren 2022. Tilskuddet til skoleeiere som har lærerspesialister i funksjon i dag, vil imidlertid fortsette ut våren 2022. Det vil si at lærere som er i funksjon som lærerspesialister i dag, kan fullføre ut våren 2022. Det vil også være midler til at alle som er underveis i lærerspesialistutdanning som startet høsten 2020 og høsten 2021, kan fullføre sine påbegynte studieløp. Det vil si ut henholdsvis våren 2022 og våren 2023.
Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid i dialog med partene for en ny ordning med karriereveier i skolen. Ordningen vil blant annet bygge på erfaringer med pilotordningen med lærerspesialist. Sluttrapporten fra evalueringen og andre erfaringer fra lærerspesialistpiloten vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet.