Jan Tore Sanner (H): Kan statsråden avklare om budsjettenigheten med SV innebærer at lærerspesialistordningen avvikles fullstendig, og videre kan jeg be statsråden redegjøre for konsekvensene av enigheten for de som allerede er lærerspesialister i dag, de som er under utdannelse til å bli lærerspesialist og skolene som har lærerspesialister i dag?
Begrunnelse
I budsjettenigheten med SV har regjeringspartiene gått inn for å “avvikle lærerspesialistordningen” og kuttet ytterligere 75,4 mill. kr på toppen av de 40 mill. kr som regjeringen hadde redusert bevilgningen med. Dette innebærer en substansiell reduksjon av midlene satt av til ordningen på vei mot det som synes som en fullstendig avvikling. Ordningen evalueres av NIFU. I delrapport 2021:8 skriver de bl.a. at: “Lærerne som deltar eller har deltatt i lærerspesialistutdanningen, svarer i overveiende grad at de har fått et godt utbytte av ordningen”. Sluttrapporten er varslet mot slutten av 2021.
Lærerspesialistordningen ble etablert i 2015 og er en ny faglig karrierevei for lærere. Den gir lærere mulighet til å ta en videreutdanning som gjør dem faglig oppdaterte på skoleutvikling og fagdidaktikk, og bidrar til god utvikling av pedagogikk og metode på skolene. For 2021-22 er det innvilget 1800 søknader om å fungere som lærerspesialist i skolen. De fungerer innenfor for eksempel norsk med vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring, matematikk, praktiske og estetiske fag, begynneropplæring på 1.-4.trinn, yrkesfag, profesjonsfaglig digital kompetanse, opplæring av minoritetsspråklege elever og spesialpedagogikk.
Solberg-regjeringen trappet i forslag til statsbudsjett for 2022 opp ordningen til 271,7 mill. kr for å legge til rette for 3000 lærerspesialister i norsk skole, med mål om at alle skoler skal ha en lærerspesialist i begynneropplæringen innen 2025.