Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:584 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 06.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å lette hverdagen til borteboerstudentene og for å oppfylle intensjonen i opplæringsloven?

Begrunnelse

I vårt langstrakte land har vi mange elever som er nødt til å flytte hjemmefra for å ta sin videregående utdanning. For elevene det gjelder, som ofte må flytte fra distrikt til by, medfører dette merutgifter spesielt til husleie. For å bli kompensert for disse merutgiftene, mottar elevene borteboerstipend.
Borteboerstipendet har i realiteten ikke økt de siste 30 årene. Dette medfører at utbetalingene ikke har fulgt den generelle prisveksten vi har hatt i samfunnet, og dermed ikke dekker opp for de reelle utgiftene til husleie. Studentene blir taperne når gapet mellom økte leiepriser og stillestående stipend øker.
Dette utfordrer grunnprinsippene i norsk utdanningspolitikk om gratisprinsippet i norsk utdanning og lik rett til utdanning. Vi må utjevne forskjeller, ikke skape enda større gap mellom fattig og rik, by og land, og vi må sikre våre ungdommer en reelt lik rett til utdannelse.
Budsjettenigheten mellom regjeringen og SV gir elevene en økning i borteboerstipendet på 170 kr pr. mnd. og bidrar således ikke til å bedre situasjonen for de som må bo på hybel.
Ungdom som har fullført grunnskolen har rett på videregående utdannelse jamfør opplæringsloven
§ 3-1.Rett til videregående opplæring for ungdom, men i dag fratas noen denne retten fordi de og deres familie rett og slett ikke har økonomi til at de kan bo på hybel da borteboer stipend og lån rett og slett ikke strekker til.
De aller flest som må bo på hybel er nødt til å ta opp lån for å kunne fullføre videregående skole og således stiller de med en «fullasta ryggsekk» når de er ferdig med videregående, sett i forhold til de som kan bo hjemme under utdannelsen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Hovedregelen er at videregående opplæring skal være gratis. Dette innebærer at fylkeskommunen normalt ikke kan ta betalt fra eleven eller dennes foreldre for utgifter fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen. Fylkeskommunen har også plikt til å holde elevene med lærebøker og andre læremidler og digitalt utstyr. Utgifter som ikke er knyttet til opplæringen, for eksempel utgifter til klær, mat og bolig, faller utenfor gratisprinsippet. Å dekke slike utgifter hører til forsørgeransvaret.
Selv om elever i videregående opplæring ikke får dekket utgifter til losji, følger det av opplæringsloven § 7-2 at fylkeskommunen skal hjelpe elever med å skaffe et sted å bo dersom eleven velger innlosjering på grunn av lang eller vanskelig skolevei. Bestemmelsen legger også opp til at fylkeskommunen skal bygge elevboliger dersom det ikke er mulig å skaffe bolig på annen måte.
Bokostnader og skoletilbud varierer fra sted til sted i landet. Noen steder er det svært høye bolig- og leiepriser, men et stort utvalg av videregående skoler. Andre steder kan det være billigere å bo, men desto lengre vei til aktuelle skoler. For å bidra til lik rett til utdanning kan elever som må flytte hjemmefra for å ta videregående opplæring, få et borteboerstipend i Lånekassen. Stipendet skal bidra til å dekke familiens merutgifter ved at eleven må bo borte. For familier med svak økonomi finnes det i tillegg et eget inntektsavhengig stipend som gis hvis foreldrenes inntekt er under et visst nivå, og som utbetales uavhengig av bostatus.
I tillegg har alle elever på videregående skole rett til et utstyrsstipend som skal bidra til å dekke utgifter som den enkelte har til individuelt utstyr.
Innretningen på både borteboerstipendet og andre stipendordninger for elever i videregående opplæring er basert på prinsippet om foreldrenes ansvar for å forsørge egne barna så lenge de går på videregående skole, jf. barneloven § 68. Dette innebærer at det er foreldrene som i hovedsak skal dekke utgifter til levekostnader mens eleven tar videregående opplæring, også selv om barnet bor utenfor foreldrehjemmet. De ulike stipendtypene elevene har rett til mens de tar videregående opplæring, som for eksempel borteboerstipend og inntektsavhengig stipend, er derfor ment som et supplement til foreldreøkonomien.
Satsene for lån og stipend i Lånekassen reguleres årlig i henhold til forventet prisvekst. I tillegg til den årlige reguleringen har regjeringspartiene og SV i budsjettforliket om budsjettet for 2022 foreslått å styrke borteboerstipendet med ytterligere 20 mill. kroner, tilsvarende en samlet styrking på 40 mill. kroner i skoleåret 2022-2023. Elevene som får stipendet gjennom hele skoleåret vil dermed få om lag 1 760 kroner mer i året som følge av denne endringen.
Regjeringen har varslet i Hurdalsplattformen at vi vil gjennomgå stipendordningene som finnes på videregående nivå, og det vil i den forbindelse være naturlig å vurdere ytterligere endringer i borteboerstipendet.