Roy Steffensen (FrP): Kan statsministeren garantere at det i løpet av denne stortingsperioden ikke vil komme noen flere endringer innenfor oljepolitikken etter forhandlinger med SV, enn de som SV fikk forhandlet gjennom i budsjettforliket for 2022 om å ikke gjennomføre konsesjonsrunde 26 og øke CO2-avgiften til 28 % også for petroleumsbransjen?
Begrunnelse
I replikkordskifte med undertegnede i Stortinget under finansdebatten torsdag 2.desember, på spørsmål om oljerelaterte seire i budsjettforhandlingene, sa SV-leder Audun Lysbakken følgende to setninger jeg bet meg merke i:
«Det er klart at det ikke ville vært et bærekraftig oljekompromiss for en fireårig regjeringsavtale. Det ville vært for lite for oss. Men jeg mener at det er et tydelig SV-preg på oljepolitikken i det som kun er en budsjettavtale for ett år.»
og videre
«Vi har ikke helt lagt opp taktikken for neste års budsjettopplegg ennå, men den tonen som er satt i dette forliket – både når det gjelder klima- og miljøpolitikken, og når det gjelder fordelingspolitikken – er begynnelsen på mer av den forandringen vi ønsker oss. Selvfølgelig er den det.»
Rent konstitusjonelt kan statsministeren naturligvis la være å svare på spørsmålet, og bare påpeke at mindretallsregjeringen legger frem sitt budsjettforslag, og så pågår forhandlinger for å sikre flertall mellom partiene på Stortinget. Men statsministeren har vært svært tett på forhandlingene, noe som bekreftes ved det faktum at enigheten ble presentert i Stortingets vandrehall mandag 29. november av statsministeren, finansministeren og partileder i SV. Rent konstitusjonelt burde det vært finanspolitiske talsperson på Stortinget som presenterte enigheten, men i regjeringen Støre virker det å være statsministeren som har det avgjørende ord for hva regjeringspartiene skal mene også i Stortinget, og derfor er det naturlig at spørsmålet blir stilt statsministeren.