Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:600 (2021-2022)
Innlevert: 07.12.2021
Sendt: 07.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er det innhentet eller stilt krav om dokumentasjon på at vertskommunene har ekstra kostnader i forbindelse med det reduserte belegget i asylmottakene, er det den enkelte kommunelege som styrer utnyttelsesgraden i mottakene og ser statsråden eventuelt noe betenkeligheter med det?

Begrunnelse

Det vises til mitt spørsmål av 29.11.21 i dokument 15:521, samt statsrådens svar på spørsmålet av 02.12.21.
Det fremgår av statsrådens svar at «det er også grunn til å anta at vertskommunene har hatt ekstra kostnader i forbindelse med pandemien.». Spørsmålsstiller oppfatter dette slik at det må være tale om ekstra kostnader i forbindelse med driften av asylmottakene, da det fremstår som utvilsomt at alle norske kommuner har hatt ekstra kostnader i forbindelse med pandemien generelt.
Spørsmålsstiller er ikke nødvendigvis enig i antagelsen om at redusert belegg i asylmottakene som en følge av smittevernregler, medfører en merkostnad for vertskommunen. Det kan være en vel så nærliggende antagelse at kostnadene har gått ned da antall bruker i mottakene er redusert som følge av smittevernreglene, og at det uavkortede tilskuddet pr. plass da innebærer et utilsiktet overskudd for vertskommunene.
På den bakgrunn er det ønskelig å få svar på om det er innhentet eller stilt noen form for krav til dokumentasjon fra vertskommunene som kan underbygge denne antagelsen som fremgår av statsrådens svar av 02.12.21.
Det er videre ønskelig å få klarhet i om det er den enkelte kommunelege som foretar vurderingene som ligger til grunn for hvor stor utnyttelsesgraden i det enkelte mottak skal være. Dersom dette er tilfellet og det skulle vise seg at antagelsen om at det fulle tilskuddet pr. plass for mottak med sterkt redusert kapasitet medfører et utilsiktet overskudd for kommunene, er det av interesse å få vite om statsråden ser noen betenkeligheter med at den enkelte kommunelege da er i posisjon til å begunstige sin egen arbeidsgiver på bekostning av staten.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I begrunnelsen viser representanten til mitt svar på spørsmål nr. 521 fra samme representant. Jeg ønsker å gjenta at det er flere grunner til at departementet ikke har vurdert å endre ordningen med vertskommunetilskudd under den pågående pandemien.
Vertskommunetilskuddet har som formål at staten skal dekke kommunens utgifter som vertskommune for et asylmottak. Tilskuddsordningen evalueres med jevne mellomrom, på bakgrunn av vertskommunenes faktiske utgifter. Det er samtidig viktig at vertskommunetilskuddet ikke endres uten at vi har fakta om kommunenes eventuelle endrede utgifter. Det er også viktig at både vertskommuner og driftsoperatører har en viss forutsigbarhet ved inngåelse av kontrakter om asylmottaksdrift. Tilskuddet bør derfor ikke endres for ofte.
Vertskommunetilskuddet utbetales etter satser som i gjennomsnitt skal dekke kommunens utgifter. Hvor kostnadsdekkende tilskuddet er, varierer til dels fra kommune til kommune, men også fra år til år for den enkelte kommune. Dette var situasjonen også før utbruddet av covid-19. Kommunene trenger ikke å søke om tilskuddet, og det stilles ikke noen form for krav til dokumentasjon fra vertskommunene for utbetaling av tilskuddet.
Asylmottakene har siden utbruddet av covid-19 vært pålagt å overholde kravene fra lokale og nasjonale helsemyndigheter knyttet til bl.a. sosial distansering, karantene og isolasjon. Dette har bidratt til en lavere kapasitetsutnyttelse i asylmottakssystemet sammenlignet med en normalsituasjonen. Kapasitetsutnyttelsen har i denne perioden variert fra asylmottak til asylmottak. For eksempel har det vært mer krevende å overholde gjeldende smitteverntiltak i asylmottak der beboerne bor tett enn i asylmottak der beboerne bor mer spredt. Kapasitetsutnyttelsen har også variert som følge av smittesituasjonen i den enkelte vertskommune.
Jeg har tiltro til at både nasjonale og lokale smittevernstiltak for asylmottak er utformet på bakgrunn av smittevernfaglige vurderinger, og ikke på bakgrunn av budsjettmessige hensyn i den enkelte vertskommune.