Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:601 (2021-2022)
Innlevert: 07.12.2021
Sendt: 07.12.2021
Besvart: 14.12.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvorfor velger Ap, Sp og SV gjennom sitt budsjett å fjerne lærerspesialistordningen, og hva skjer med dem som allerede har tatt på seg oppgaven med å være lærerspesialist, tatt en ekstra utdanning og fått ekstra lønn?

Begrunnelse

I 2015 innførte Venstre i regjering en forsøksordning med lærerspesialister. Målet med ordningen er at læreryrket skal være både mer attraktivt å søke seg til og forbli i. Dette gjennom at dyktige og engasjerte lærere får mulighet til faglig utvikling, og at profesjonsfellesskapet styrkes og skolen som lærende organisasjon utvikles.
Lærere som trives med å stå i klasserommet og undervise, trenger flere karrieremuligheter. Lærerspesialistordningen gir lærere nye arbeidsoppgaver og mulighet til å være med på å utvikle skolen, samtidig som de får fortsette å stå i klasserommet. Over 1 000 lærere deltok i NIFUs evaluering av ordninga høsten 2020. Rapporten, som kom i slutten av april i år, viste at de fleste var godt fornøyd.
Prosjektperioden varte frem til 15.11, og den 30.11.21 ble sluttrapporten fra evalueringen av pilotering av lærerspesialistordningen lagt frem. Av den fremgår det at deltakerne i lærerspesialistutdanningene er fornøyd med studiet, og både lærere og rektorer opplever at utdanningen er relevant for funksjonen.
Høsten 2020 fantes det 1237 lærere i funksjonen, samtidig som 449 var i gang med lærerspesialistutdanningen. Høsten 2021 ble piloteringen utvidet til 2300 lærerspesialistfunksjoner. Solberg-regjeringen erklærte at man ønsket å gjøre tilskuddsordningen varig.
Gjennom budsjettet til Støre-regjeringen kuttes lærerspesialistordningen, og det er ikke avklart hva som vil skje med lærerne som allerede er tatt opp i ordningen knyttet til økt lønn mv.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Lærerspesialistordningen ble etablert som en pilotordning i 2015. En pilotordning vil på et tidspunkt måtte avsluttes. Det kan da vurderes om det som er prøvd ut skal videreføres, eventuelt i justert form, eller om det skal etableres noe nytt. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil legge til rette for flere karriereveier i skolen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen.
Avviklingen av pilotordningen med lærerspesialister vil skje gradvis. Budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV innebærer et at det vil fortsatt være 156,3 mill. kroner til lærerspesialistordningen i 2022. Det vil si at lærere som er i funksjon som lærerspesialister i dag, kan fullføre ut våren 2022. Det vil også være midler til at alle som er underveis i lærerspesialistutdanning som startet høsten 2020 og høsten 2021, kan fullføre sine påbegynte studieløp. De som har tatt lærerspesialistutdanning har fått mer kompetanse. Dette vil fortsatt være nyttig for dem og skolene der de arbeider.
Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid i dialog med partene for en ny ordning med karriereveier i skolen. Ordningen vil blant annet bygge på erfaringer med pilotordningen med lærerspesialist og dialog med partene. Sluttrapporten fra evalueringen og andre erfaringer fra lærerspesialistpiloten vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet.