Begrunnelse

VG publiserte nylig en sak om behandlere innen psykiatri/klinisk psykologi som har utsatt pasienter for overgrep eller grovt grenseoverskridende atferd, og derfor mistet autorisasjonen sin som helsepersonell, og som til tross for dette tilsynelatende fortsetter å virke som terapeuter under den ubeskyttede tittelen “psykoterapeut”, eller uten tittel i det hele tatt. Dette lar seg gjøre fordi dagens lovverk ikke krever noen lisensiering eller autorisasjon for utøve psykoterapi, ettersom dette ikke regnes som helsehjelp når det ikke utøves av autorisert helsepersonell. I stedet vil det falle inn under regelverk for alternativ behandling. For utøvere av alternativ behandling er det frivillig å registrere seg i det offentlige registeret for disse, og Helsetilsynet kan ikke forby utøvelse av denne typen virksomhet som en del av sine reaksjonsmuligheter.
For pasienter som på egen hånd (uten å søke henvisning via fastlege) oppsøker hjelp i forbindelse med psykiske plager eller lidelser vil det kunne være vanskelig å skille mellom autorisert og ikke-autoriserte behandlere. Ikke-autoriserte behandlere vil gjerne kunne tilby sine tjenester til lavere priser enn autorisert personell. Dette kan i verste fall føre til at personer i en svært sårbar situasjon søker psykisk helsehjelp hos personer som har blitt fratatt sin rett til å tilby psykisk helsehjelp.
Etter lignende avsløringer i vår ble det besluttet en internevaluering hos Helsetilsynet, samt nedsatt et utvalg som skulle vurdere dagens lovverk og komme med eventuelle forslag til lovendringer. Jeg mener det her foreligger en åpenbar svakhet i dagens lovverk, og at dette skaper risiko for at utøvere av uforsvarlig og ulovlig praksis kan fortsette med dette innenfor den alternative sektoren når de blir fratatt sine roller som helsepersonell. Jeg håper derfor helseministeren allerede nå kan gi en tilbakemelding om at det vil komme forslag til lov- og praksisendringer for å bøte på problemene VG-sakene har avslørt.