Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:609 (2021-2022)
Innlevert: 07.12.2021
Sendt: 08.12.2021
Besvart: 14.12.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil regjeringen sørge for at overgangsordningen for gammel type tatoveringsblekk utvides for å unngå et de facto yrkesforbud for tatovører og permanent make-up artister fra 4. januar 2022?

Begrunnelse

EU har vedtatt et nytt regelverk med forbud mot tatoveringsblekket som har blitt benyttet i bransjen de siste 30 år. Fra den 4. januar 2022 opphører overgangsordningen for å benytte dette blekket.
Ifølge bransjeaktører har produsentene hatt store problemer med å utvikle og produsere nye og forskriftsmessige typer blekk innen denne tidsfristen. Resultatet er at mange fargetyper rett og slett ikke er utviklet enda, og de få fargetypene som er utviklet blir ikke produsert i stort nok kvanta.
Blekkprodusentene har rett og slett vært for sene med å tilpasse seg nytt regelverk, og dette kan nå medføre store konsekvenser for alle tatovører og permanent makeup-artister i Norge. Ifølge bransjeaktører omfatter dette om lag 5-7000 arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Miljødirektoratet håndterer REACH-forordningen og er klageinstans. Så langt har bransjen blitt møtt med liten forståelse, og søknader om dispensasjon for å opprettholde driften frem til ny type blekk er mulig å oppdriver er avslått.
At dispensasjon er mulig illustreres ved at de to pigmentene som produsentene selv antok var vanskeligst å utvikle (Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7) har fått en forlenget overgangsordning til januar 2023. Nå viser det seg i praksis at produsentene heller ikke klarer å levere andre pigmenter og blekktyper innen fristen 4. januar 2022. I en slik situasjon bør det være uproblematisk å forlenge fristen for øvrig tatoveringsblekk med ett år, og på den måten unngå dramatiske konsekvenser for en hel bransje.
Miljødirektoratet har i en klage fra en bransjeaktør begrunnet avslag på følgende måte:
«Vi er klar over at en slik overgang fra gammelt til nytt regelverk er krevende for bransjen og dette er også noe som vår tilsynsavdeling er klar over, men det ser altså ut til at det vil komme alternative blekktyper etter hvert.»
Spørsmålsstiller mener det ikke hjelper bransjen om det kommer alternative blekktyper «etter hvert», dersom det ikke finnes lovlig blekk tilgjengelig etter 4. januar neste år. Bransjen ber ikke om en lovendring, men en utsettelse frem til det er praktisk mulig å oppdrive den nye typen blekk fra produsentene. Alternativet er at regjeringen de facto innfører et yrkesforbud for en hel bransje fra 4. januar.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Arbeidet med å beskytte forbrukerne mot de farligste kjemiske stoffene er høyt prioritert fra myndighetene. Det er særlig viktig at det ikke er slike stoffer i blekk som brukes til tatovering og permanent sminke, der stoffene påføres under huden. Hvis stoffene kan forårsake allergi eller være kreftfremkallende, skade arvestoffet eller forplantningen, skal det ikke finnes i slikt blekk. Det samme gjelder stoffer som allerede er forbudt i kosmetikk.
Jeg er derfor fornøyd med at det har kommet nye felleseuropeiske bestemmelser i kjemikalieregelverket REACH som forbyr en rekke farlige stoffer til bruk i tatovering og permanent sminke. Forbudet ble vedtatt i desember 2020 og gjelder fra januar 2022. Kravene gjelder innholdet av farlige stoffer i blekk, og ikke forbud mot tatoveringer eller regulering av aktører i bransjen.
Bakgrunnen for de nye bestemmelsene er at et fåtall land i Europa hadde regelverk for blekk som brukes til tatovering og permanent sminke. Norge har imidlertid siden 2008 hatt bestemmelser som dekker de fleste stoffene som nå forbys. Det nye regelverket er i stor grad likt det som gjelder frem til januar 2022 i Norge, men inkluderer nå flere stoffer, blant annet stoffer som er allergifremkallende og irriterende. I tillegg vil noen fargepigmenter som har vært vanlig i bruk bli forbudt. Den nye reguleringen omfatter ca. 4000 stoffer, men kun et mindretall av disse stoffene er til nå funnet i tatoveringsblekk. De fleste stoffene er inkludert i forbudet for å unngå at de blir brukt som erstatning for andre stoffer i fremtiden.
Diskusjonene om felleseuropeisk regelverk startet i 2014, og bransjen i Europa har i flere år vært kjent med at det ville komme endringer. Det har vært flere offentlige høringer hvor bransjen har sendt inn innspill som har blitt vurdert. Myndighetene har i denne perioden hatt dialog med bransjen i Norge. Tiden fra regelverket ble vedtatt til det begynner å gjelde er satt av for at aktørene skal kunne tilpasse seg de nye bestemmelsene.
Forslaget om forbud har vært behandlet i det europeiske kjemikaliebyrået ECHA i perioden fra 2017 til 2019. Komiteen for sosioøkonomisk analyse vurderte at det allerede den gangen var blekk på det europeiske markedet som overholdt de nye bestemmelsene, i tillegg til at produksjonen kunne justeres for blekk som ikke var i tråd med nytt regelverk. Unntak var et blått og et grønt pigment, som det ble gitt en tidsbegrenset overgangsperiode for i ett år.
Etter 4. januar 2022 vil regelverket være likt for alle land i EU/EØS-området. Det skal sørge for samme beskyttelse av alle innbyggerne, og kan derfor ikke endres på nasjonalt nivå. Det er bakgrunnen for at Miljødirektoratet ikke kan gi unntak for å bruke eksisterende farger som ikke er i tråd med regelverket. Miljødirektoratet er klar over tatovørenes situasjon og har utstrakt kontakt med bransjen for å veilede og informere om regelverket som nå gir tilgang på tryggere tatoveringsblekk i hele Europa.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er et viktig fremskritt at vi nå får felles regler på europeisk nivå som beskytter forbrukere mot farger som kan forårsake allergi eller være kreftfremkallende, skade arvestoffet eller forplantningen.