Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:624 (2021-2022)
Innlevert: 09.12.2021
Sendt: 09.12.2021
Besvart: 15.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil statsråden foreslå en konkret bestemmelse som hensyntar behovet for å motvirke aggressiv skatteplanlegging og hvordan vil statsråden sikre at advokaters taushetsplikt ikke er til hinder for at påtalemyndighetene får utøve kontrollvirksomhet?

Begrunnelse

Viser til justis- og beredskapsministerens svar 17. november 2021 angående tydeligere grensegang i advokaters taushetsplikt i rene skatterådgivningssaker. Statsråden viser til at unntakene og bevisforbudets rekkevidde skal fremgå av særlovgivningen, og at ny advokatlov ikke vil være til hinder for å tydeliggjøre grensedragninger for unntak fra advokaters taushetsplikt på skatteområdet i skattelovgivningen.
Selv om det eksisterer unntak fra taushetsplikten i skatteloven i dag, omfatter unntakene lite og skattedirektoratet erfarer fremdeles at informasjonstilgangen er svært begrenset. Skattedirektoratet uttalte i høringsuttalelse til Advokatutvalget i 2015 (side 3) at (…) påberopelse av taushetsplikten er omvendt proporsjonal med sakens kompleksitet og størrelse, slik at taushetsplikten blir et hinder for informasjonstilgang og kontroll i saker der informasjonsbehovet er størst. Dette kan for eksempel gjelde ved transaksjoner i regelverkets yttergrenser, herunder konserninterne transaksjoner over landegrensene.
Det er videre ikke bare straffeloven og skatteloven som i dag er uklare og dermed hindrer påtalemyndighetene tilgang til nødvendig informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner for å drive sin kontrollvirksomhet. Forhold knyttet til toll og NAV er andre eksempler. En tilnærming som går på å regulere unntak i særlovgivning fremstår dermed som fragmentarisk. En mangel på prinsipiell grensedragning i Advokatloven vil gjøre det forvirrende og vanskelig for lovgiver å trekke grensene i særlovgivningene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som vist til i mitt tidligere svar, jf. dokument nr. 15:340 (2021-2022), er advokaters yrkesmessige taushetsplikt vernet av Grunnloven § 95 om rett til en rettferdig rettergang og § 102 om rett til respekt for privatliv, familieliv og kommunikasjon. I EMK er advokaters taushetsplikt innfortolket i artikkel 6 om retten til rettferdig rettergang og i artikkel 8 om rett til privatliv.
Unntak fra advokaters taushetsplikt vil kunne utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8, og unntak fra advokaters taushetsplikt om rettslig bistand til klient, den «sterke taushetsplikten», er ansett som særlig inngripende. EMK artikkel 8 nr. 2 stiller krav til klar lovhjemmel, legitimt formål og forholdsmessighet for at inngrepet kan aksepteres. Inngrepet må være forholdsmessig sett i forhold til målet som skal oppnås.
I forslaget til ny advokatlov er det foreslått en generell bestemmelse som fastslår at advokater kan dele opplysninger omfattet av advokaters sterke taushetsplikt når dette er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt i lov eller i medhold av lov.
Ulike sektorer vil ha ulike behov for innsyn, og avveiningene mellom myndighetenes behov for innsyn og klientens behov for beskyttet advokatkorrespondanse vil være ulike. Jeg mener dette tilsier at inngrep i advokatkorrespondansen ikke bør fastsettes i ny advokatlov, men vurderes i lys av det enkelte sektorspesifikke formålet og reguleres i særlovgivningen. En slik løsning legger til rette for ulike grensedragninger for ulike sektorer og sikrer at rekkevidden av inngrepet ikke går lengre enn nødvendig.