Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:648 (2021-2022)
Innlevert: 10.12.2021
Sendt: 10.12.2021
Besvart: 16.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare om tiltak mot skyhøye strømpriser, av tilsvarende eller av samme art som er innført i EU, ikke anses som lovlig i Norge av AP og SP regjeringen, og om regjeringen mener Norge skal legge seg på en mer restriktiv linje enn EU hva gjelder kompensasjon- og støttetiltak?

Begrunnelse

I flere medier meldes det at Støre regjeringen ikke ønsker å innføre diverse tiltak for å avhjelpe de skyhøye prisene norske forbrukere og næringsliv opplever i dag, forårsaket av en hodeløs europeisk energipolitikk, på grunn av at det kan bryte med EØS regler.
Innen EU har flere forskjellige land innført støttetiltak som pristak på strøm, tilbakeføring av ekstraordinære overskudd fra kraftselskapene til innbyggerne, reduksjon av avgifter og MVA, og mer.
Norge ved Arbeiderparti- og Senterparti- regjeringen virker derimot handlingslammet, og synes å være "mer katolsk enn paven" hva gjelder tolkning og overholdelse av både EØS regler og alskens andre avtaler man har tilsluttet seg.
Det virker som AP og SP regjeringen mener Norge skal operere innenfor strengere regler enn EU land, og bruker det som begrunnelse for å ikke innføre tiltak som virkelig monner, noe som er både merkverdig og deprimerende å observere.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I dagens situasjon er høye energipriser et aktuelt tema i mange EU-land. Europakommisjonen har derfor lagt fram en såkalt verktøykasse som skal sørge for at medlemslandene har en koordinert tilnærming for å beskytte de som er mest utsatt for de høye energiprisene. Av umiddelbare tiltak for å beskytte forbrukere og bedrifter har Europakommisjonen foreslått akutt inntektsstøtte til forbrukere, for eksempel gjennom delvis betalinger av energiregninger, godkjenning av midlertidig betalingsutsettelser av energiregninger, sikkerhetstiltak for å unngå frakoblinger fra strømnettet, midlertidige, målrettede reduksjoner i skattesatsene for utsatte husholdninger og bistand til selskaper eller næringer i tråd med EUs regler for statsstøtte.
Jeg er kjent med at enkelte land har innført særlige ordninger for sårbare husholdninger, for eksempel Danmark. Andre land har i større grad regulert sluttbrukerprisen på gass og elektrisitet. Tiltakene som er aktuelle i ulike EU land må også ses på bakgrunn av at sammensetning av og fordeling av energibruken i husholdninger og næringsliv kan være svært ulikt fra Norge.
Regjeringen har foreslått betydelige tiltak for å møte situasjonen i strømmarkedet. Den midlertidige støtteordningen vil kompensere husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter. Støtten gis som et fradrag på strømregningen, der staten dekker halvparten av utgiftene dersom den gjennomsnittlige elspotprisen går over et visst nivå. Dette kommer i tillegg til bl.a. redusert el-avgift, økt bostøtte og tiltak rettet mot studenter.
Europakommisjonen har foreslått en tilsvarende ordning for medlemslandene. Jeg kan derfor ikke se at Norge legger seg på en mer restriktiv linje enn EU hva gjelder kompensasjon- og støttetiltak.