Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:663 (2021-2022)
Innlevert: 13.12.2021
Sendt: 13.12.2021
Besvart: 21.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden følge opp lovforslag fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i tobakksskadeloven?

Begrunnelse

Hver dag dør i snitt 18 mennesker av røykerelatert sykdom i Norge, eller om lag 6000 årlig. Røyking er den levevanen som tar flest liv – i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Selv om relativt få unge begynner å røyke i Norge i dag, er det fortsatt over en halv million mennesker som røyker daglig. Tobakksskadene vi ser i samfunnet nå er et resultat av flere tiårs røykevaner. Forsterket innsats for røykeslutt er ikke bare svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har tidligere beregnet samfunnsgevinsten til 2-3 milliarder kroner per prosentpoeng nedgang i andelen røykere.
22. juni i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til endringer i tobakksskadeloven på høring. Formålet med lovendringene er særlig å redusere tobakks- og nikotinprodukters tiltrekning på og tilgjengelighet for barn og unge, og å beskytte befolkningen, og særlig barn, mot passiv røyking. I tillegg foreslås det flere tiltak for å begrense bruken av e-sigaretter blant barn og unge.
Av konkrete tiltak foreslås blant annet røykfrie idrettsarenaer, bussholdeplasser og lekeplasser og forslaget om 25 års aldersgrense når det gjelder kjøp av e-sigaretter. Flere kommuner har nylig tatt initiativ til å begynne arbeidet med å gjøre flere offentlige uteområder røykfrie, som for eksempel Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og Skien. Vedtaket i Stavanger kommune i forbindelse med budsjettarbeidet for 2021 er godt et eksempel lokalpolitisk støtte til røykfrie uteområder:

“4.3 Flere røykfrie områder på egen kommunal grunn
Som et bidrag til å bedre folkehelsen og gjøre byen vår mer attraktiv for barn og unge, ønsker samarbeidspartiene å gjøre flere offentlige områder røykfrie, og følgelig triveligere for publikum. Dette vil også være et viktig bidrag til å bedre folkehelsen, og til at færre unge starter å røyke. Barn og unge fortjener et særlig vern mot passiv røyking, og områder som brukes av disse er spesielt viktige. Aktuelle steder kan være badesteder, lekeplasser, busskur, gågater, idrettsanlegg, m.m. Vi ønsker at kommunen tar et større grep om egne uteområder. Kommunedirektøren bes legge fram en sak på hvordan og i hvilke planer dette kan implementeres."

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen vil «videreføre en restriktiv tobakkspolitikk». Jeg er enig med representanten Bollestad i at tobakksforebyggende arbeid ikke bare er svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Å få ned andelen røykere og å hindre barn og unge i å begynne med tobakksbruk, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre folkehelsen.
Jeg vil tidlig i 2022 ta stilling til hvilke av lovforslagene som var på høring sommeren 2021, som det er aktuelt for nåværende regjering å gå videre med. Samtidig vil jeg ikke stanse der; hvis vi skal oppnå tobakksskadelovens målsetting om et tobakksfritt samfunn, mener jeg at det er behov for å tenke mer langsiktig og helhetlig.
Den nasjonale tobakksstrategien 2019–2021 utløper i år, og arbeidet med å utarbeide en ny strategi er påbegynt. Der vil jeg komme nærmere tilbake til regjeringens tiltak for å oppnå et tobakksfritt samfunn.