Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvilke grep vil statsråden ta for å gi UDI og UNE mer fleksibilitet i tolkningen av underholdskravet under koronapandemien, som med dagens tolkning fører til utvisning av produktive innbyggere som gründeren Kyle Havlicek-McClenahan?
Begrunnelse
Amerikaneren Kyle Havlicek-McClenahan har drevet sitt eget oppstartsselskap i Norge. Havlicek-McClenahan er molekylærbiolog med utdanning fra blant annet NTNU og har bodd 8 år i Norge. Han hadde i utgangspunktet en avtale med selskapet han jobbet i om at han kunne fakturere 260 000 kroner i året for jobben han gjorde. I koronaåret 2020 falt inntekten under underholdskravet på 254 000 kroner, og UDI informerte han derfor om at han måtte forlate landet.
I 2021 kan Havlicek-McClenahan vise til en inntekt på 345 000 kroner, men det har ingen påvirkning på utvisningsvedtaket. På spørsmål fra gründermagasinet Shifter svarer UNE at:
«Selv om korona-situasjonen har gjort det vanskelig for mange selvstendig næringsdrivende, inkludert Kyle, er det likevel et vilkår at utlendingen må oppfylle underholdskravet for den perioden han eller hun har søkt for».
Det ser altså ut til at dagens regelverk ikke gir UDI det skjønnet som trengs for å gi Havlicek-McClenahan muligheten til å få endret status basert på et helt unntaksmessig år i norsk økonomi og en inntekt i 2021 på godt over underholdskravet. Han og mange med han er kompetente arbeidsressurser som Norge trenger for å skape de nye arbeidsplassene et samlet Storting er enige om at vi trenger. Det er klart at den absolutte tolkningen av underholdskravet gir UDI og UNE liten anledning til å utvise skjønn i saken.
Under pandemien har det offentlige tilpasset regelverk for å ta høyde for en helt ekstraordinær situasjon i norsk arbeidsliv. Dette gjelder blant annet permitteringsregelverket, rett til dagpenger, sykepenger, men også flere andre ordninger. Denne fleksibiliteten har vært viktig for å skåne vanlige arbeidstakere for effektene av pandemien. Dette bør også være mulig i denne saken.