Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:704 (2021-2022)
Innlevert: 16.12.2021
Sendt: 17.12.2021
Besvart: 03.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er statsråden villig til å utfordre reguleringsmyndighetene i Norges vassdrag- og energidirektorat, og stanse økningene i nettleien som kommer fra 1. januar – og er det ikke et demokratisk problem om regjeringen og Stortinget ikke har myndighet til å kunne regulere innrettingen?

Begrunnelse

Til Europower Energi (14.12) uttalte RME-sjef Tore Langset følgende:

«det ikke ha noe praktisk betydning om politikerne vedtar å utsette forskriftsendringen».

Dette er i samsvar med energibyrået ACERs ønsker om at den regulerende myndigheten, som i Norge er RME, skal ha siste ordet i slike saker. Dette fremgår også i ACERs rapport On Distribution Tariff Methodologies in Europe (2021, februar):

«ACER is of the view that there are compelling reasons to have NRAs directly set the distribution tariff methodology or as a strict minimum approve the methodology proposed by DSOs, in order to ensure that methodologies are free from any political or commercial interest which is ensured by NRAs’ independence legally guaranteed by the EU law.» (s. 5-6)

Samtidig er det en overhengende fare for at den nye nettleien vil gi de aller fleste økte strømkostander, og det er ikke gitt at nettleien treffer rettferdig. Tvert imot. Av strømselskapet Elvias informasjon fremgår det f.eks. at kunder med det laveste energiforbruket, og dermed også uten særlig rom for å justere dette, vil få en høyere regning. Gudbrandsdal Energi har laget en mer omfattende studie med utgangspunkt i de nye tariffene og regnet ut at syv av ti strømkunder vil få høyere nettleie hvis de ikke justerer forbruket sitt (VG, 16.12). Likevel mener altså de regulerende myndighetene i Norge, RME, at politikerne ikke skal ha mulighet til å legge andre føringer for nettleien.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Strømnettet er et naturlig monopol og nettselskapenes inntekter er derfor underlagt en streng regulering etter energiloven. Myndighetene fastsetter en årlig tillatt inntekt for hvert av landets omkring 100 nettselskap. Innenfor inntektsrammen er det nettselskapene som fastsetter tariffer innenfor gjeldende regelverk basert på skapenes kunnskap om eget nett og lokale forhold.
Departementet har i tråd med enigheten mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget, jf. Innst. 102 L (2021-2022), vedtatt utsatt ikrafttredelse av forskriftsendringen av i sommer om effektbaserte tariffer. Ikrafttredelsen er utsatt fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022.
Fram til 1. juli er det i tråd med gjeldende regelverk, tidligere fastsatt av departementet, opp til nettselskapene å bestemme om de vil differensiere fastleddet i nettleien etter effekt. Jeg registrerer at det har vært usikkerhet om og hvor raskt nettselskapene evt. kunne endre tilbake sine systemer etter stortingsflertallets merknad få dager før den fastsatte forskriftsendringen opprinnelig skulle tre i kraft. Men det ser nå ut til at mange nettselskaper utsetter den forberedte endringen.
Før endringer i nettleien innføres, er jeg opptatt av at nettselskapene gir tilstrekkelig og god informasjon til kundene. Jeg sikter på å invitere representanter for nettselskapene til et snarlig møte om det videre arbeidet med innføring av effektbaserte tariffer.
Jo mer strøm som forbrukes samtidig (effekt), desto mer strømnett er det behov for. Nytt og mer strømnett er både forbundet med store økonomiske kostnader, og vanskelige avveiinger knyttet til lokalisering, natur og miljø. Da er det etter mitt syn viktig at vi bruker strømnettet vi allerede har på en best mulig måte. Dette gir over tid lavere nettkostnader for strømkundene, mindre naturinngrep og færre konflikter knyttet til nettutbygging.
Samtidig er det viktig at vi legger til rette for økt energieffektivisering og mer egenproduksjon av strøm. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV innebærer 450 mill. kroner i økt overføring til Enova, hvorav 100 mill. kroner til enøktiltak og egen strømproduksjon i husholdningene. I tillegg ble det enighet om at vi skal det utarbeide en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. I Hurdalsplattformen varsler vi også krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk. Jeg vil også vise til plusskundeordningen som legger til rette for egenprodusert strøm.
Når det gjelder kravene til RMEs uavhengighet og den etablerte oppgavefordelingen mellom departementet og RME, fremgår disse av bestemmelser i energiloven som ble vedtatt av Stortinget i 2018. I saker der departementet fastsetter forskrifter med hjemmel i energiloven, kan det for eksempel be om faglige råd fra RME.