Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvordan vil ministeren sikre at IPS bevares som et velfungerende tilbud til ungdom, og løse de negative konsekvensene av at Arbeids- og velferdsdirektoratet nå har bestemt at det kreves samtykke fra foresatte dersom BUP-pasienter mellom 16 og 18 år skal ha kontakt med jobbspesialistene i IPS-ung?
Begrunnelse
IPS-ung er et tilbud der jobbspesialister, ansatte i NAV, deltar i samtaler med ungdom som går i behandling i BUP, der pasientene er mellom 16 og 18 år. Gjennom kontakt med jobbspesialistene, får ungdom hjelp til å søke arbeid, sommerjobb, skrive CV, finne riktig utdanning eller lærlingplass. Tilbudet er populært og et veldig viktig supplement til behandlingen på BUP.
Nå har Arbeids – og velferdsdirektoratet bestemt at det kreves samtykke fra foresatte dersom BUP-pasienter mellom 16 og 18 år skal ha kontakt med jobbspesialistene i IPS-ung. Dette uavhengig av om de samme ungdommene er helserettslig myndige (jfr. Lov om pasient – og brukerrettigheter § 4.3) og samtykker til behandling i spesialisthelsetjenesten på egne vegne.
Det er også snakk om at de som er i kontakt med IPS, må registreres som arbeidssøkende og levere meldekort hver 14.dag. Årsaken til endringen synes å være at NAV ønsker å registrere alle som mottar hjelp fra dem, for å sikre at bistanden er dokumentert og også for å kunne ha oversikt over antall.
Kravet om samtykke fra foresatte kan føre til at tilbudet ikke blir tilgjengelig for alle pasienter. Noen ungdommer ønsker ikke at foreldre skal vite at de mottar hjelp i BUP. En del foresatte vil kanskje motsette seg at barnet deres får hjelp fra NAV, og andre igjen vil ikke forstå hva slags tilbud det dreier seg om. Det kreves også samtykke fra begge foreldre/foresatte, noe som kan være vanskelig ved stor foreldrekonflikt. Foreldre til barn som er frivillig plassert gjennom barnevernet må også samtykke, noe som kan være til hinder for deltagelse. Det kan også hende at behandlere vil unnlate å koble inn IPS grunnet krav om foreldresamtykke. I sum kan dette føre til at ungdom som kunne hatt behov og nytte av kontakt med jobbspesialist, ikke får det.
Det er også prinsipielt diskutabelt at man opererer med to ulike aldersgrenser for et tilbud som er tett sammenvevd, og der begge har til hensikt å bedre psykisk helse og funksjon. IPS-ung er heller ikke et arbeidsrettet tiltak i hovedsak, men et tilretteleggingstiltak for å hjelpe ungdom med utdanning og/eller jobb og ikke minst bidra til å hindre utenforskap.