Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:726 (2021-2022)
Innlevert: 17.12.2021
Sendt: 20.12.2021
Besvart: 03.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden bes redegjøre for om man planlegger å gjøre noen tiltak-, og evnt. hvilke tiltak man planlegger å gjennomføre for å motvirke effekten tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet har på prisutviklingen på kraft i Norge, og på prisbildet, som regjeringen selv antar vil fortsette på et meget høyt nivå også utover våren?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i Proposisjon 44L følgende: 1.Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Samtidig med denne utviklingen har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt. Magasinfyllingen i enkelte områder er nå så vidt over minimums fyllingsgrad for denne årstiden.
2. Per 15. desember 2021 er terminprisene registrert hos Nasdaq for de sørlige prisområdene i Norge på 179 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for januar, og 159 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for første kvartal 2022. For prisområdene i Midt- og Nord-Norge er terminpriser på henholdsvis 100 og 97 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for januar. Terminprisene for første kvartal 2022 ligger på 79 og 77 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i henholdsvis Midt- og Nord-Norge.
Med andre ord både forventer regjeringen skyhøye priser framover, og de legger skylden på prisene på tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet. En redegjørelse for om det finnes noen planer for å motvirke denne priseffekten fra Europa er meget interessant å avklare.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer. Det er flere årsaker til dette. De rekordhøye prisene på kull, gass og CO2-kvoter er viktige faktorer. I tillegg har det vært periodevis lav vindkraftproduksjon i Europa. Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Samtidig har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt. Magasinfyllingen i enkelte områder er nå rett over det minste nivået som har blitt målt de siste 20 årene for denne årstiden.
Regjeringen la nylig frem en midlertidig ordning som vil bidra til å hjelpe folk i hele landet med å håndtere høye strømpriser gjennom vinteren. Ordningen vil gi husholdningene støtte til ekstraordinære strømkostnader, ved et fratrekk på strømregningen. Når kraftprisen i løpet av en måned når et gjennomsnittsnivå på over 70 øre per kilowattime, vil staten betale 55 prosent av kraftprisen over dette nivået. Gjennom ordningen vil en husholdning få dekket et strømforbruk på opp til 5 000 kilowattimer per måned. Ordningen vil gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022.
Ordningen kommer i tillegg til en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen, herunder redusert avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, støtte til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene. Det er også viktig at bransjen gir betalingsutsettelser og tilbyr fastpriskontrakter til de som ønsker det fremover.
I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene gitt retning for energipolitikken framover. Regjeringen tar sikte på å nedsette en energikommisjon som skal se på behovet for energi fremover. Vi ønsker økt kraftproduksjon, og vil ikke gi konsesjoner til nye utenlandsforbindelser i denne regjeringsperioden.