Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:744 (2021-2022)
Innlevert: 20.12.2021
Sendt: 21.12.2021
Besvart: 04.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Med utgangspunkt i forventet kraftunderskudd og dagens strømpriser, hvor mye mer vil en gjennomsnittlig husholdning måtte betale i økt strømregning, inkludert nettleie, dersom norsk sokkel fullelektrifiseres med kraft fra land, gitt at kapasiteten av dagens kraftproduksjon ikke øker?

Begrunnelse

Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10–12 terawattimer (TWh) landstrøm til elektrifisering av norsk sokkel. Andre anslag viser at behovet er på minst 15 TWh, mens Statnett opplyser at samlet forbruksvekst er på 19 TWh totalt frem til utgangen av 2026. Hurdalsplattformen åpner for å bruke mye kraft fra land for å sikre elektrifisering av sokkelen, samtidig som norsk fastlandsindustri vil kreve store mengder fornybar energi til grønn omstilling og videre utvikling.
I juni 2021 sendte Gisle Meininger Saudland (FrP) skriftlig spørsmål (2568) til tidligere Olje- og energiminister Tina Bru om hvordan elektrifisering av sokkelen vil påvirke strømprisene i årene framover. I den forbindelse ba Olje- og energidepartementet NVE om å beregne mulig økning i strømkostnader for privathusholdninger og industri. Beregningene viste da at en gjennomsnittlig husholdning, forutsatt et årlig forbruk på 20.000 kWh, vil få økte strømkostnader på mellom 106 og 1197 kroner per år i perioden 2025-2040 som følge av elektrifisering av sokkelen.
Siden i sommer har strømprisene skutt i været, og vi har fått ny debatt om kraftbehovet i tiden framover. Statnett la nylig frem en ny kortsiktig kraftmarkedsanalyse som viser at det kraftoverskuddet vil bli snudd til underskudd i Sør-Norge allerede fra 2026.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Norge har i dag i år med normale værforhold et kraftoverskudd på om lag 20 TWh. l Norges vassdrags- og energidirektorats "Langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021" anslås det et kraftoverskudd i Norge på 7 TWh i 2030 og på 12 TWh i 2040.

Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er lave, og utslippene er på vei ned. Utslippene skal imidlertid reduseres ytterligere. Stortingsflertallet vedtok i forrige periode å skjerpe målene for utslippsreduksjoner i olje- og gassnæringen til 50 prosent innen 2030. Regjeringen vil, i samarbeid med næringen, sørge for at utslippene på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050. Skal vi lykkes med dette målet, er bruk av kraft fra land nødvendig.

Godt etablerte hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. Kostnaden ved klimagassutslipp i petroleumssektoren er betydelig høyere enn i de fleste andre sektorer. De høye utslippskostnadene gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av klimagasser. I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene varslet en gradvis økning i CO2-avgiften på sokkelen, noe som vil gjøre drift med kraft fra land mer attraktivt for olje- og gassvirksomheten.

Olje- og energidepartementet har ikke beregnet kraftbehovet eller prisvirkninger av full drift med kraft fra land på feltene. Kraft fra land innebærer store investeringer, og det er betydelige variasjoner mellom ulike prosjekter i kostnader og potensiale for å redusere utslippene i Norge. Kraft-fra-land-løsninger må derfor vurderes fra felt til felt. NVE anslår i "Langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021" en etterspørsel etter kraft fra land til petroleumssektoren på 15 TWh i 2030.

Som spørsmålsstilleren er inne på, ble det i 2020 utført flere studier som vurderte virkningene på kraftsystemet av ulike typer elektrifiseringstiltak. Det er ikke gjennomført nye vurderinger av virkninger på kraftsystemet i etterkant av disse. Alle store elektrifiseringstiltak, inkludert mer bruk av kraft fra land på norsk sokkel, gir isolert sett høyere kraftpriser i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for utbygging av strømnettet, i tillegg til mer vannkraft og vindkraft der det er lokal aksept for det, samt en storstilt satsning på havvind. Vi jobber også med å få på plass en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene våre og se på muligheter for økt energiproduksjon.