Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:753 (2021-2022) Innlevert: 21.12.2021 Sendt: 21.12.2021 Besvart: 03.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen
Lars Haltbrekken (SV): Stortingets flertall ba 17. desember regjeringen ikke innføre de nye forskriftene som pålegger nettselskapene å endre nettariffene, våren 2022. En av grunnene til at SV er kritisk til den nye nettleieordningen er at den kan svekke satsingen på enøk og egenproduksjon av strøm. Noe også en rekke miljø- og forbrukerorganisasjoner peker på.Vil statsråden gjennomgå forskriften på nytt for å sikre at vi får en modell for nettleia som stimulerer til enøk og i alle fall ikke hindrer egenproduksjon av strøm?
Marte Mjøs Persen: Departementet har i tråd med enigheten mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget, jf. Innst. 102 L (2021-2022), vedtatt utsatt ikrafttredelse av forskriftsendringen av i sommer om effektbaserte tariffer. Ikrafttredelsen er utsatt fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. Fram til 1. juli er det i tråd med gjeldende regelverk opp til nettselskapene å bestemme om de vil differensiere fastleddet i nettleien etter effekt. Det er viktig at nettselskapene gir tilstrekkelig og god informasjon til kundene før endringer i nettleien innføres. Jeg sikter på å invitere representanter for nettselskapene til et snarlig møte om det videre arbeidet med innføring av effektbaserte tariffer.Formålet med effektbaserte tariffer er å gi insentiver til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og på den måten holde nettleien så lav som mulig ved at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig. Jo mer strøm som forbrukes samtidig (effekt), desto mer strømnett er det behov for. Nytt og mer strømnett er både forbundet med store økonomiske kostnader, og vanskelige avveiinger knyttet til lokalisering, natur og miljø. Da er det etter mitt syn viktig at vi bruker strømnettet vi allerede har på en best mulig måte. Dette gir over tid lavere nettkostnader for strømkundene, mindre naturinngrep og færre konflikter knyttet til nettutbygging.I det offentlige ordskiftet kommer det gjerne forslag til hvordan nettleien bør innrettes for å imøtekomme forskjellige og viktige samfunnshensyn eller næringsinteresser. Til felles for mange av forslagene er at de i liten grad tar innover seg at nettleien skal dekke kostnadene ved drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet vårt, og at det er strømkundene som sammen dekker disse kostnadene gjennom nettleien. Dersom særlige hensyn skal innebære at enkelte skal betale mindre nettleie, må andre betale mer. Dersom nettleien i tillegg skal brukes til å oppnå flere og ulike energipolitiske målsetninger, står vi i fare for at strømnettet ikke vil bli utnyttet like godt som det kunne ha blitt og at strømkundenes kostander for bruk av strømnettet blir høyere enn nødvendig. Jeg mener derfor at vi som et godt utgangspunkt bør tilpasse den energipolitiske virkemiddelbruken til hvilke mål vi ønsker å oppnå. Økt energieffektivisering og mer egenproduksjon av strøm er viktige målsetninger, men den myndighetsbestemte inntektsrammereguleringen av nettselskap og regelverket for tariffering av bruk av strømnettet bør ikke være foretrukne virkemidler. På mange måter er det også rettferdig at strømkundene betaler for det de belaster strømnettet, uavhengig av hvilken energiløsning de har. Vi styrker derfor satsingen på energieffektivisering og egenproduksjon av strøm gjennom Enova. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV innebærer 450 mill. kroner i økt overføring til Enova, hvorav 100 mill. kroner til enøktiltak og egen strømproduksjon i husholdningene. I tillegg ble det enighet om at vi skal det utarbeide en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. I Hurdalsplattformen varsler vi krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk. Jeg vil også vise til plusskundeordningen som legger til rette for egenprodusert strøm. En plusskunde er en nettkunde som både bruker og produserer strøm. Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating og kan måle og avregne innmating og uttak i et felles målepunkt.