Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:764 (2021-2022)
Innlevert: 21.12.2021
Sendt: 22.12.2021
Besvart: 03.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Statsråden har i ulike sammenhengar vist til at det finst internasjonale forpliktelsar som hindrar at det kan innførast grenser for krafteksporten over utenlandskablane.
Kva konkrete avtaler og korleis sett desse skranker for det norske handlingsrommet i kraftpolitikken for å regulere pris og eksport?

Begrunnelse

Dei historisk høye strømprisane skaper uro og økonomiske problem både for husstander og næringsliv. Norge er kobla til det nordiske og europeiske strømmarknaden gjennom fleire utenlandskabler, der den totale kapasiteten har auka kraftig med dei nye kablane til Tyskland (NordLink) og Storbritannia (North Sea Link). Desse nye kablene har i hovedsak eksportert strøm ut av Norge, også medan vi har hatt svært høge straumpriser i Norge og lav fyllingsgrad i vassmagasina.
For å redusere strømprisen og gi bedre forutsigbarhet har flere tatt til orde for å regulere krafteksporten, for eksempel ved å kreve stans i krafteksporten ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene.
Statsråden har i media uttrykt bekymring for at en slik regulering kan bli møtt med motreaksjoner og at Norge har internasjonale forpliktelser som hindrer at det kan innføres begrensninger i krafteksporten.
I sitt svar til Dokument 15:16 (2021-2022) skriver statsråden: «Dersom Norge skulle begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen, vil det være i strid med våre forpliktelser...» (besvart 18.10.2021).

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Handel med elektrisk kraft er regulert i internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtalen mellom EØS-landene og Storbritannia, og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia. I tillegg har Statnett inngått egne avtaler med sine partnere om utenlandsforbindelsene. I dag omfatter EØS-avtalen om lag 100 rettsakter på energiområdet.
Statnett som systemansvarlig setter til enhver tid den kapasiteten på utenlandsforbindelsene som er forsvarlig ut fra driften av nettet i Norge. Eventuelle begrensninger i overføringskapasiteten gjøres av driftsmessige hensyn, ikke for å påvirke strømprisene. EØS-rettslige rammer for kapasitetsfastsettelse på overføringsforbindelser mellom land fremgår blant annet av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Elektrisk kraft defineres som en vare i EØS-avtalen og frihandelsavtalen, og omfattes derfor av avtalenes bestemmelser om varehandelsrestriksjoner. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm som en vare. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen artikkel 2.12 mellom EØS-landene og Storbritannia. Det er likevel oppstilt noen unntak fra forbudet mot restriksjoner, men disse unntakene er snevre.
EØS-avtalen artikkel 13 er en unntaksbestemmelse som åpner for restriksjoner på import og eksport av varer dersom dette kan begrunnes ut fra blant annet hensynet til offentlig sikkerhet. EØS-avtalens artikkel 112 er en beskyttelsesklausul som gjelder generelt for alle deler av EØS-avtalen, men som det er en svært høy terskel for å benytte.
I konsesjonsvilkårene har Olje- og energidepartementet forbeholdt seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig. Dette vilkåret må praktiseres i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og de nevnte begrensningene som følger av EØS-avtalen. Dersom Norge skulle begrense handelen på en måte som er i strid med våre forpliktelser, ville vi risikert at vi ikke er sikret tilgang på import av kraft når vi virkelig trenger det.
Regjeringen tar den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet på det største alvor. Stortinget har sluttet seg til forslaget om en midlertidig stønadsordning for å kompensere husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter. Formålet med ordningen er å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av situasjonen for husholdninger i hele landet. Regjeringen har også redusert elavgiften, økt bostøtten og støtten til studentene, i tillegg til ordninger for landbruk, gartneri og en økning av overføringene til kommunene for økt sosialhjelp. Videre er det naturlig at vi evaluerer årets situasjon, for å finne læringspunkter for senere år. Det er også viktig å se på langsiktige tiltak. Det framgår bl.a. av Hurdalsplattformen at vi vil sette ned en energikommisjon og utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.