Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:781 (2021-2022)
Innlevert: 03.01.2022
Sendt: 03.01.2022
Besvart: 10.01.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener statsråden at skolene og barnehagene, gitt de spesielle omstendighetene under pandemien har kunnet fungere tilfredsstillende selv om lærere/barnehageansatte har vært omfattet av karantenereglene og dette til tider har skapt lokale utfordringer, og mener hun det vil være uansvarlig eller sterkt problematisk om det nylig innførte karanteneunntaket for denne gruppen reverseres?

Begrunnelse

Jeg viser til regjeringens beslutning om å unnta lærere og barnehageansatte fra karantene i arbeidstiden. Mange lærere/barnehageansatte har reagert på dette, og flere har vist til at de møter flere titalls (noen møter over hundre) barn/unge i uken, som attpåtil primært er uvaksinerte.
En betimelig frykt er at klasserom og barnehager kan bli arenaer for stor smittespredning, ved at lærere/barnehageansatte som hadde vært i karantene dersom de var i et annet yrke (etter evt. kontakt med noen som er smittet), kan smitte uvaksinerte elever som igjen går hjem til søsken og andre familiemedlemmer.
Et annet perspektiv flere lærere har trukket frem, er paradokset de føler på ved at det ikke anses som trygt nok for dem å f.eks. å dra ut å spise med familien etter arbeidstid eller hente egne barn i barnehagen uten munnbind, mens de samtidig blir bedt om å møte flere titalls elever i uken uten munnbind og selv om de i andre yrker ville vært pålagt karantene.
Enkelte har også trukket frem at de føler at de og deres familier sin trygghet ikke settes like høyt som resten av samfunnet, ettersom de fleste andre i samfunnet av hensyn til seg selv, sine nærmeste og andre settes i karantene i situasjoner hvor lærerne nå blir bedt om å jobbe. Det stilles spørsmål om hvorfor de ikke skal ha den samme helsemessige beskyttelsen fra smitten og evt. sykdom.
Samtidig har vi alle stor forståelse for nødvendigheten til å ikke ramme barnas utdanning mer enn nødvendig under pandemien, og at samfunnets daglige funksjoner må forsøke å opprettholdes på best mulig måte. Det er imidlertid viktig at vi finner riktig balansegang, og derfor stiller jeg vedlagte spørsmål.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det skal være trygt for ansatte i barnehager og å gå på jobb. Samtidig er det av hensyn til barn og unge viktig for regjeringen at vi å så langt som mulig unngår å stenge barnehager og skoler, med mindre det foreligger helsefaglige/smittevernfaglige råd om noe annet.
Det har vært stor variasjon i smittespredning og tiltaksbyrde mellom kommuner rundt i landet under pandemien, og regjeringen har som utgangspunkt at tiltak og regler i skoler og barnehager alltid skal være forholdsmessige og så lite inngripende som mulig. Kombinasjonen av omfattende smittespredning i høst og omikronvarianten før jul har dessverre gjort det nødvendig med flere nasjonale tiltak. Dette var bakgrunnen for at regjeringen så seg nødt til igjen å ta i bruk trafikklysmodellen og å regulere tiltaksnivået i barnehager og skoler nasjonalt. Lokale myndigheter har fortsatt muligheten til å fastsette strengere tiltaksnivå enn det nasjonalt fastsatte, dersom den lokale smittesituasjonen tilsier det.
Helsemyndighetene sier at man som vaksinert er godt beskyttet mot alvorlig sykdom. De forsikrer også om at barn og unge sjelden blir alvorlig syke av koronavirus. Summen av de tiltakene vi nå har i samfunnet, handler i stor grad om å unngå at covid-19-pandemien fører til en betydelig sykdomsbyrde og en overbelastning av helsevesenet, samtidig som vi sikrer at offentlige tjenester kan ytes på et forsvarlig nivå og at økonomien beskyttes. For å redusere smittetrykket prioriter vi i motsetning til den forrige regjeringen vaksiner til ansatte i barnehager og skoler, vi anbefaler jevnlig testing for både elever og ansatte i skolen, vi benytter trafikklysmodellen og gjør det vi kan for å styrke bemanningen.
Det er ingen tvil om at koronapandemien har vært en stor belastning for barnehager og skoler, og at pandemien også har medført bemanningsutfordringer i sektoren. Innføringen av strengere smitteverntiltak og karanteneregler i forbindelse med omikronvarianten før jul var nødvendig, men gjorde det også enda vanskeligere å holde barnehager og skoler åpne.
For å avbøte situasjonen ble det fra 1. januar 2022 gjort unntak fra karantenereglene for ansatte i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringen som ikke er husstandsmedlem eller tilsvarende nær den smittede. Helheten i karantenereglene er basert på en smittevernfaglig totalvurdering for å redusere nærkontakter og smitte i samfunnet. Unntaket fra reglene er innført etter råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og unntaket er vurdert som nødvendig for å sikre tilstrekkelig bemanning og forsvarlig drift. De ansatte er nå unntatt fra smittekarantene i arbeidstiden fra første dag, forutsatt at de tester seg med antigen hurtigtest på døgn 3 og 7 etter nærkontakten. I likhet med for eksempel helsepersonell er de ikke unntatt fra karantene på fritiden. Med andre ord er det kun forskjellen mellom å gå på jobb fra dag 1, mot andre arbeidstakere som kan gå på jobb dag 3, som skiller seg fra reglene for befolkningen for øvrig.
Det er viktig å påpeke at den situasjonen vi er i nå vil være kortvarig siden alle som ved nærkontakten har tatt oppfriskningsdose for minst en uke siden, er unntatt fra kravet om smittekarantene. Nærkontakter som er hustandsmedlemmer eller tilsvarende nær den som er smittet må testes i 7 døgn etter nærkontakten. Denne regjeringen prioriterer ansatte i barnehager og skoler for oppfriskningsdose. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet kan over 65 % av de ansatte enten være vaksinert eller ha fått tilbud om oppfriskningsdose allerede innen uke 3.
Konsekvensene av inngripende tiltak i barnehager og skoler er ikke bare alvorlige for barn og elever, men kan også ha store negative ringvirkninger for samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan for å holdebarnehager og skoler åpne, og for at elevene får et så godt opplæringstilbud som mulig.