Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:802 (2021-2022)
Innlevert: 04.01.2022
Sendt: 05.01.2022
Besvart: 07.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva vil statsråden og regjeringen foreta seg for å løse situasjonen som landets ureturnerbare asylsøkere befinner seg i?

Begrunnelse

De siste ukene har vi gjennom media blitt kjent med flere historier om ureturnerbare asylsøkere i Norge. I en sak hos NRK Troms og Finnmark 27.12.2021 kan man lese om en 73-åring som har bodd 12 år på asylmottak. I Klassekampen 29.12.2021 kunne vi lese om en annen mann som i 2003 søkte asyl i Norge fordi han fryktet forfølgelse på grunn av prokurdisk politisk aktivitet. Mannen fikk avslag og utvisning av norske myndigheter i 2006.
Som Klassekampen skriver, så har Politiet ikke lyktes med å returnere ham, og hans egne forsøk på å returnere, blant annet gjennom International Organization for Migration (IOM), har ikke ført fram. Han er papirløs og ureturnerbar. For mennesker i denne situasjonen, kan livet virke håpløst.
8. januar 2022 er det femårsdagen for hendelsen der en mann var så uheldig å dø på asylmottak. Mannen fikk i 2016 et anfall etter å ha tilbragt 17 år på asylmottaket i Bømlo, og før det 8 år på asylmottak i Sverige. Det bør være en politisk ambisjon for regjeringen at slikt aldri skjer igjen og at mennesker slipper å leve livene sine i usikkerhet år etter år.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: En asylsøker som ikke fyller vilkårene for å få beskyttelse i Norge og som får avslag på søknaden om asyl, har en plikt til å forlate landet.
Den som ikke reiser på eget initiativ, kan bli uttransportert av politiet. Enkelte ganger kan en uttransport være vanskelig å gjennomføre, f.eks. hvis det er tvil om hva som er asylsøkerens korrekte identitet. Asylsøkere som politiet av ulike grunner ikke får uttransportert med tvang, blir ofte omtalt som «ureturnerbare». De aller fleste av disse kan imidlertid reise hjem på egen hånd. Noen blir likevel værende i Norge uten oppholdstillatelse i mange år.
Det er viktig for meg å få frem at det er en åpning i utlendingsregelverket for at en asylsøker kan få oppholdstillatelse når det ikke er mulig for asylsøkeren å returnere hjem, verken frivillig eller ved tvang (utlendingsforskriften § 8-7). Oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen er aktuelt når det er praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over. Det er bl.a. krav om at asylsøkeren har bidratt til å muliggjøre retur, herunder med å fremskaffe reisedokumenter, og medvirket til å avklare egen identitet.
Etter mitt syn ivaretar og balanserer gjeldende regelverk viktige hensyn og gir de åpninger det er behov for. Jeg mener det er riktig at asylsøkere som har fått avslag og som ikke har annet grunnlag for opphold, skal forlate Norge. For å opprettholde et rettferdig asylsystem, er det viktig at personer som forblir i Norge til tross for at de har fått avslag, ikke kommer bedre ut enn de som retter seg etter avslaget.