Mathilde Tybring-Gjedde (H): Dersom hybridkabler ikke bygges ut, hvor store utgifter vil subsidier for å gjennomføre utbygging av 3 GW bunnfast havvind medføre – og har dere estimater på hvordan dette vil variere med høy og lav kraftpris i Norge, og hva blir det samfunnsøkonomiske tapet ved ikke å tillate hybridkabler?
Begrunnelse
I DN 29.12.21 uttaler Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, at Hurdalsplattformen sier at det ikke skal bygges hybridkabler i denne stortingsperioden. I følge Senterpartiet omfatter formuleringen i Hurdalsplattformen også hybridkabler fra havvindanlegg.
En rekke sentrale aktører i industrien mener at hybridkabler er en forutsetning for å sikre storstilt havvindproduksjon. Blant annet har Statkraft påpekt at bunnfaste installasjoner sør i Nordsjøen ikke kan ventes å være lønnsomme uten dette.
I stedet for å bygge hybridkabler, vil Marit Arnstad og Senterpartiet erstatte inntektstapet fra potensialt kraftsalg til utlandet med statlige subsidier. Arnstad uttaler:
«Da får vi heller ta en kostnad fra samfunnet på å utvikle teknologien, steg for steg, slik at den blir lønnsom uten at vi trenger mellomlandsforbindelse, slik at kraften tas tilbake til Norge.»
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil “legge til rette for en storstilt satsning på havvind.“
Det hadde derfor vært nyttig å få anslag for hvor store subsidier som vil være nødvendig for å gjennomføre utbygging av 3 GW bunnfast havvind uten hybridkabler, for eksempel gjennom et elsertifikatsystem med påslag på strømprisen som pålegges staten eller forbrukerne. Jeg ønsker også anslag over det samfunnsøkonomiske tapet ved ikke å tillate hybridkabler.