Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:816 (2021-2022) Innlevert: 05.01.2022 Sendt: 06.01.2022 Besvart: 12.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Bård Hoksrud (FrP): Viser til helseministeren sine uttalelser i programmet Debatten på NRK TV den 4 januar. Her uttalte statsråden at juristene i Helsedepartementets juridiske avdeling, har utarbeidet en juridisk betenkning i forhold til de lovmessige forholdene opp mot de inngripende tiltakene som er iverksatt.Med bakgrunn i dette, kan jeg be om å få den juridiske betenkning som statsråden viste til i debatten snarest mulig?
Ingvild Kjerkol: I den TV-debatten som stortingsrepresentanten viser til var temaet i hovedsak regjeringens innføring av nasjonal skjenkestopp 15. desember 2021.Skjenkestopp er et inngripende tiltak og jeg har forståelse for at tiltakene har vært tøffe for en næring som har hatt det vanskelig lenge. Regjeringens beslutning om nasjonal skjenkestopp bygger imidlertid på klare anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI skriver i oppdragsvar av 11. desember 2021 at "skjenkestopp vurderes å ha en betydelig smitteverneffekt". Jeg mener det var nødvendig å innføre et slikt tiltak fordi folk passer mindre på seg selv og andre jo mer alkohol de drikker. Skjenkestopp på serveringssteder bidrar til å redusere mobiliteten og kontakten i befolkningen, og dermed også til redusert smittespredning. Oppdatert informasjon fra FHI viser også at arbeidstakere i yrker med hyppig kontakt med andre, som ansatte på serveringssteder og fagfolk i helsetjenesten, har hatt flere tilfeller av påvist covid-19 enn andre. I den alvorlige situasjonen vi hadde i tiden før jul med høye smittetall og mange innlagte, samt usikkerhet knyttet til hvordan omikronvarianten ville påvirke smittesituasjonen, var det nødvendig med tiltak for å redusere kontakten mellom folk. Helsedirektoratet og FHI anbefalte derfor en pakke med nasjonale tiltak. Skjenkestopp var som nevnt del av den tiltakspakken som ble foreslått og vedtatt. Dersom regjeringen skulle gått inn for mildere tiltak enn det vi fikk råd om når det gjaldt skjenkestopp, ville vi måttet stramme inn på andre tiltak for å oppnå samme samlede effekt. Dette kunne for eksempel vært tiltak som hadde rammet barn og unge enda mer enn nå. Regjeringen har vært tydelige på at vi først og fremst prioriterer å skåne sårbare grupper, spesielt barn og unge, når en samlet tiltakspakke vurderes.Regjeringsnotater som drøftes i regjeringskonferanser er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 14. I tillegg er også regjeringens og departementenes interne vurderinger i tilknytning til regjeringskonferansene og de notater som der behandles, unntatt offentlighet. Dette gjelder blant annet utkast til regjeringsnotater, beslutningsnotater e.l. til bruk i arbeidet med regjeringsnotater og opplysninger fra interne møter og drøftelser om notater som skal behandles i regjeringskonferanse. Departementets jurister tar del i det løpende arbeidet med vurderingen av tiltak og utarbeidelse av regjeringsnotater, og gir i den forbindelse råd til politisk ledelse om rettslige vurderinger knyttet til innføring av tiltak. Sivilombudsmannen har i sak 2018/2570 omtalt behovet for unntak fra offentligheten i denne type saker slik:"Regjeringen har et åpenbart behov for å kunne drøfte en rekke spørsmål i full fortrolighet, og regjeringskonferansene er i denne sammenheng en sentral arbeidsform. Det er essensielt for arbeidet i en regjering at drøftelser i regjeringsdokumenter kan gjennomføres og holdes internt. Spredning av slike dokumenter vil føre til behov for mindre tjenlige arbeidsformer. Det er viktig at saksbehandlingen kan være skriftlig uten at konfidensialiteten går tapt. Dette hensynet taler klart for at allmennheten ikke bør kunne få innsyn i regjeringsdokumenter mv". I tråd med ovenstående vil jeg derfor ikke dele ut de interne vurderinger som er gjort i departementet og i regjeringen i forkant av innføring av tiltakspakken før jul, herunder også rettslige vurdering i dette arbeidet. Regjeringens vurdering av behovet for smitteverntiltakene som ble innført er imidlertid redegjort for i kongelige resolusjoner av 8. og 14. desember 2021. Disse publiseres løpende på Lovdata og er nå også publisert på regjeringen.no. Skjenkestopp og de øvrige tiltakene er ut over dette grundig vurdert i etatenes svar på oppdrag som publiseres løpende på Helsedirektoratets sider. I etatenes svar fremgår også vurderinger av forholdsmessighet og de andre kravene til smitteverntiltak som fremgår av smittevernloven § 1-5. Disse besvarelsene er som nevnt grunnlaget for regjeringens vurderinger og er drøftet i forbindelse med regjeringens møter og behandling av sakene.