Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:838 (2021-2022)
Innlevert: 05.01.2022
Sendt: 10.01.2022
Besvart: 18.01.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Kan regjeringen og statsråden gjøre rede for hvilke vurderinger som ligger bak å fortsette på rødt nivå nasjonalt for videregående skole og gjøre forskjell på grunnskole og videregående når smittetallene i noen regioner er såpass lave, og ser regjeringen for seg å følge anbefalingene ifra Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barneombudet når man utformer tiltak for videregående skole i tiden framover?

Begrunnelse

Regjeringen har innført «nasjonalt rødt nivå» i videregående skole etter nyttår – på tvers av faglige råd både fra Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barneombudet mfl. I praksis setter dette sterke begrensninger på ungdom sin mulighet til å gå på skole og ha et normalt liv.
Nå har vi fått omfattende ny kunnskap om smittesituasjonen rundt om i landet, på grunn av den storskala hurtigtestingen av elever og lærere i grunnskolen som er på gult nivå i tråd med faglige råd og betyr at de kan ha en nokså normal skolehverdag. Hurtigtestingen viser at man lokalt flere steder i Norge har minimalt med smitte.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringen besluttet gult nivå i barnehage og grunnskole og rødt nivå i videregående 16. desember som en del av en pakke med nasjonale tiltak for å beholde kontrollen på pandemien. Da beslutningen ble fattet ble det sagt tydelig at tiltakene skulle vare til midten av januar og at vi vil gjøre en ny vurdering i uke 2.
Før jul var vi i en periode med kraftig økning i smitte av deltavarianten av koronaviruset, og det var stor usikkerhet om omikronvarianten av viruset. Vi visste ikke i hvilket omfang omikronvarianten ville spre seg, og i hvilken grad den ville gi alvorlig sykdom. I tillegg hadde vi nylig startet vaksinasjon med oppfriskningsdose og manglet god nok testkapasitet for å teste elevene så ofte vi mener det er behov for. Scenariene fra helsemyndighetene om utvikling av smittesituasjonen og konsekvenser for samfunnet var dramatiske, og det var behov for å handle raskt i en situasjon med stor usikkerhet.
Før jul opplevde vi videre at mange barnehager og skoler ville stenge eller begrense åpningstidene på grunn av smitte- og bemanningssituasjonen. Det ble fremmet ønsker om nasjonale tiltak, blant annet i de faste sektormøtene jeg har med KS, Elevorganisasjonen og lærerorganisasjonene. For å beholde kontroll over situasjonen, og å sikre at barnehager og skoler holdt åpne, reintroduserte regjeringen trafikklysmodellen i barnehage og skole. Vi fastsatte 16. desember gult og rødt nivå som en del av en tiltakspakke med nasjonale tiltak på et bredt spekter av samfunnsområder. Vi valgte ikke den differensierte modellen som Helsedirektoratet og FHI la opp til, der det var nasjonale tiltak i deler av barnehage- og skoleløpet og lokale i andre deler av løpet.
Min klare oppfatning var at videregående skole ikke kunne settes på gult nivå fordi dette nivået ikke gir en tilstrekkelig begrensing i nærkontakter. Valget stod mellom grønt og rødt nivå, der grønt nivå ikke ble vurdert som effektivt nok i den smittesituasjonen vi var i. Regjeringen besluttet derfor rødt nivå. Rødt nivå kjenner fylkeskommunene og videregående skoler godt, og vi vet at det gir en kraftig begrensing i antall nærkontakter, uten at skolene stenger.
Jeg opplever at reintroduksjon av trafikklysmodellen bidro til å holde barnehager og skoler mer åpne enn de ellers ville vært. Samtidig har helseministeren og jeg vært opptatt av at vi ønsker raskest mulig reduksjon i tiltaksnivå i videregående skole. Vi ga derfor Helsedirektoratet, FHI og Utdanningsdirektoratet i oppdrag å videreutvikle trafikklysmodellen, blant annet for å gjøre det lettere å praktisere gult nivå i videregående skole. Dette arbeidet har blant annet KS og lærerorganisasjonene vært involvert i.
Vi tar politisk ansvar for våre beslutninger, også rødt nivå i videregående skole. Men regjeringen har selvfølgelig ingen interesse av å holde tiltaksnivået i skolen høyere enn nødvendig. Vi har hele tiden vært tydelig på at vi prioriterer barn og unge, noe som også er årsak til at vi ga lærerne unntak fra karantene i arbeidstiden om de hadde vært i nærkontakt med noen smittede. Jeg kjenner meg ikke igjen i at gult nivå ikke har blitt problematisert, slik representanten viser til. Jeg oppfatter at vi lyttet til erfaringene etter snart to år med pandemi idet vi valgte rødt nivå i videregående skole, samtidig som vi tilla den uklare smittesituasjonen stor vekt.
Hensikten med trafikklysmodellen er å gi veiledning for hvordan skolehverdagen kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir ivaretatt slik at elever kan få opplæring på skolen til tross for ulikt smittenivå og strenge smitteverntiltak ellers i samfunnet. Særlig viktig er tiltak for å hindre at elever og ansatte i størst mulig grad holder avstand til hverandre og har få nærkontakter. Gjennom hele pandemien har det vært diskusjon om de ulike nivåene, og jeg vil blant annet vise til at skolebyråden i Oslo ønsket å innføre et oransje nivå mellom rødt og gult nivå.
Helsemyndighetene legger nå til grunn at vi framover vil ha tilstrekkelig testkapasitet, og vi har fått mer kunnskap om effektene av den nye omikronvarianten. Mye tyder på at omikron gir mindre alvorlig sykdom for de fleste, og at vaksinen gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Vaksinasjonsgraden blant elever i videregående er svært høy og mange har de siste ukene også fått dose 2. I tillegg har per nå nærmere 2 av 3 i befolkningen som helhet fått oppfriskningsdosen. Dette er informasjon som har vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget vi har lagt til grunn når vi denne uken har besluttet å gi en nasjonal anbefaling om grønt nivå i videregående skole. Den enkelte kommune må likevel gjøre en vurdering av situasjonen, og være forberedt på å iverksette smitteverntiltak på høyere nivåer dersom det skulle være behov for det.
Regjeringen innhenter faglige råd fra våre underliggende virksomheter som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og vi lytter på innspill vi får fra organisasjonene på utdanningsfeltet, KS og fylkeskommunene som vi har jevnlige møter med. Vi legger vekt på alle disse innspillene når vi fatter beslutninger om mulige tiltak både i barnehager og skoler. Regjeringen fatter sine beslutninger etter en helhetlig vurdering.
Jeg har stor forståelse for at både elever og lærere synes dette har vært krevende, og jeg er glad for at vi nå går over til nasjonalt anbefalt grønt nivå i videregående skoler. Regjeringens mål er at elevene skal kunne være mest mulig til stede på skolen, og ha en så normal hverdag som mulig.