Begrunnelse

Tirsdag 4. januar 2022 kunne Dagens Næringsliv fortelle om et «nytt verktøy som kan tvinge bankene til å gi politi og Skatteetaten intime betalingsdetaljer om nordmenn – helt automatisk». Dette gjør deler av banknæringen, deriblant DNB og Finans Norge, bekymret. Også førsteamanuensis Malgrozata Cyndecka ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen mener det er en stor risiko for at disse opplysningene kommer på avveie. Cyndecka stiller spørsmål ved om hjemlene er tiltenkt en slik løsning, og om det er behov for nye, utvidede hjemler.
Høyre er kjent med at politiet allerede i dag har hjemmel til å få innsyn i transaksjonsoversikter for bankkontoer, og mener slike hjemler er nødvendig for å avdekke og etterforske flere typer kriminelle forhold. Høyre er også positive til å ta i bruk ny teknologi som kan effektivisere og modernisere offentlige etater. Samtidig bør hensynet til personvern og rettsikkerhet stå sterkt. En automatisk løsning – slik det skisseres her – innebærer en risiko for misbruk, ved at adgangen kan benyttes utover det som nødvendig for å oppnå målet med uthentingen av opplysningene.
Manuelt arbeid er en begrensning som gir høyere terskel for å hente ut sensitive opplysninger. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det ble tatt høyde for at slike opplysninger kunne hentes ut automatisk, da de aktuelle hjemlene ble etablert.