Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:850 (2021-2022)
Innlevert: 09.01.2022
Sendt: 10.01.2022
Besvart: 13.01.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Forvaltninga av ulv må ta omsyn til Bern-konvensjonen, Naturmangfoldslova og vedteke bestandsmål i Stortinget. Etter den planlagde lisensjakta i ulvesona vert gjennomført, kan det verte att berre to små heilnorske ulvefamilier i ulvesona, begge med berre fire dyr, i tillegg til 1,5 grensefamilier.
Kan Statsråden gjere greie for korleis uttak av 25 ulvar er i tråd med bestandsmålet og vårt ansvar for å ivareta en kritisk trua art, og kan statsråden stadfeste at etablerte ulveflokkar i ulvesonen kan virke som en barriere for svenske ulver?

Begrunnelse

Vi veit frå forskning, og erfaring med forvaltninga, at fleire ynglingar i ulvesona ikkje fører til større skade eller tap av beitedyr. Skaden på beitedyr er vanskeleg å unngå heilt, men denne har gått ned dei siste åra, og det er lite beitande småfe i ulvesona. På spørsmål frå Stortingsrepresentant Arne Nævra i juni 2021 stadfesta tidlegare statsråd i KLD, at det ikkje var skade på beitedyr som var årsak til vedtak om ulvejakt. Skader på hund under elgjakt kan løysast ved å la vere å bruke laus hund i områder med ulv. Forskning tyder på at ungdyr frå dei etablerte Norske revira som regel vandrar austover til Sverige, og at det er ofte er streifdyr frå Sverige som skaper problem i beiteprioriterte i områder vest og nord frå ulvesonen. Mykje tyder på at slike streifdyr kan verte eit større problem dersom om ein fjernar etablerte grupper, då etablerte grupper vaktar reviret og jagar bort inntrengarar.
Det er for tida dokumentert berre tre heilnorske familiegrupper etter at foreldreparet i Slettåsflokken vart skotne i haust rett utanfor ulvesona. Blir planen om å ta ut ulvane i Hornmoenreviret og grenserevira Rømskog og Bograngen samt dei gjenverande to ulvane i Slettåsreviret, kan ein risikere å sitje att med berre 2 heilnorske flokkar og 1,5 teljande grenseflokkar. Det mangler data eller dokumentasjon for nokre andre antatte ynglinger i grensetraktene. Føre var prinsippet burde tilseie at ein avvente fullstedig rapport før ein gjennomfører den omfattande jakta.
Fordi dersom den planlagde jakta vert gjennomført med uttak av pluss minus 25 ulvar i ulvesonen, risikerer vi at bestanden kjem godt under Stortinget sitt bestandsmål på 4-6 ynglinger. Ulven er en kritisk trua art i Norge, og som art er den freda av Kongen i statsråd. Realiteten er at den høge jaktkvote utgjer ein stor del av dei heilnorske ulvene som i vinter vil opphalde seg i Norge. Dei ulvane som er vedteke å skyte har ikkje gjort skade eller dokumentert unormal atferd. Det einaste målet verkar for å vere å ta ned talet individ for å stogge dei høge røystene mot ulv. Ulvesona er eit område utan småfe på beite i utmark. Det er vanskeleg å skjøne at den vedtekne jakta er ei i tråd med ei god fagleg forvaltning av ein kritisk trua art.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Først vil jeg vise til at det er Stortinget som har fastsatt bestandsmålet for ulv i Norge. Bestandsmålet er 4-6 årlige ynglinger (ungekull). Ungekull som blir født i ulverevir som er delt mellom Norge og Sverige teller med en faktor på 0,5. Tre av ungekullene skal være født i helnorske revir, altså ha fullstendig tilhold innenfor Norges grenser. I tråd med prinsippet om en todelt målsetting, der vi skal ivareta både rovdyr og andre interesser, er bestandsmålet for ulv satt på dette nivået. En forvaltning i tråd med bestandsmålet betyr at ulven vil forbli en truet art i Norge. Dette er forutsetningene som ligger til grunn for politikken vedtatt i Stortinget.
Bernkonvensjonen forplikter Norge til å opprettholde en bestand av ulv. Senest i 2021 fant Høyesterett at forpliktelsen ivaretas dersom Norges del av den samlede norsk-svenske ulvebestanden er så stor at bestandsmålet nås. Dersom det skal vedtas felling av ulv, må i tillegg en rekke unntaksvilkår som følger av konvensjonen være oppfylt. Blant annet må det påvises at fellingen ikke vil true overlevelsen til den norsk-svenske ulvebestanden. Disse vilkårene er tatt inn i naturmangfoldloven, som klageavgjørelsen om en lisensfellingskvote for ulvesonen er vurdert etter.
Før det tas endelige avgjørelser om kvoter for lisensfelling av ulv innhenter Klima- og miljødepartementet faglig tilråding fra Miljødirektoratet. Det ble også gjort i forbindelse med vinterens klagebehandling. Slike tilrådinger sier blant annet noe om hvilket uttak som ut fra faglige vurderinger kan gjennomføres uten å true ulvebestandens overlevelse eller komme i strid med det norske bestandsmålet. I klageavgjørelsen la departementet vekt på dette, og klageavgjørelsen er innenfor rammen av den faglige tilrådingen hva gjelder både ulvebestandens overlevelse og bestandsmålet. Dette vedtaket er som kjent gjenstand for prøving i domstolen, og jeg ønsker derfor ikke å uttale meg nærmere om dette før utfallet i domstolen er klart.
Når det gjelder forholdet mellom ulveflokker i ulvesonen og deres funksjon som en barriere for svenske ulver, kjenner jeg ikke til at vi så langt har et klart faglig grunnlag for å konkludere om hvordan vandringer fra streifulver fra Sverige påvirkes av bestandssituasjonen på norsk side av grensen. Her vil nok også andre momenter, slik som størrelsen på hele den norsk-svenske ulvebestanden, individuelle spredningsvariasjoner m.m. kunne ha betydning.