Svar
Ingvild Kjerkol: Innledningsvis er det viktig for meg å understreke at selv om intensivkapasitet har fått mye oppmerksomhet, er det kapasiteten i hele helsetjenesten som er utfordret under pandemien. Smittevernrutiner gjør arbeidshverdagen tyngre for helsepersonell, og tidvis har det vært høyt sykefravær. Helsepersonell blir omplassert til andre oppgaver. For å frigjøre kapasitet til alvorlig syke covid-19-pasienter har planlagte kirurgiske inngrep blitt utsatt. Fastlegene og legevaktene er presset. Kommunene klarer ikke å ta imot alle utskrivningsklare pasienter og bruker store ressurser på å håndtere kravene om testing, smittesporing og vaksinering. Hvis smittesituasjonen forverrer seg kan høyt sykefravær i samfunnet potensielt ramme flere samfunnskritiske funksjoner.
Under den første fasen av koronapandemien ble helseregionene bedt om å planlegge for et behov for opp mot 1 200 intensivplasser, basert på analyser fra Folkehelseinstituttet om størrelsen på en pandemitopp. Helseregionene utarbeidet opptrappingsplaner for en mulig håndtering av et slikt scenario, men det har hele tiden vært klart at disse planene baserte seg på en stor omlegging av aktiviteten og bare kunne iverksettes i en kortere periode. Videre viser risikovurdering av planene at bemanning er den mest kritiske faktoren og kvaliteten på behandlingen vil være klart redusert ved en slik pandemitopp.
Disse opptrappingsplanene ligger fremdeles til grunn, men det er viktig å oppdatere planene på grunnlag av ny kunnskap og nye erfaringer, samt vurdere kapasiteten regelmessig. På grunn av risiko for mange smittede og syke de neste ukene, var det viktig for meg å få en oppdatert oversikt over hva de regionale helseforetakene selv vurderer at intensivkapasiteten raskt kan økes til. Departementet har derfor bedt helseregionene vurdere hva de selv mener er realistisk intensivkapasitet på kort sikt, gitt en økning av pasienter som trenger avansert behandling. Dette er det som ligger til grunn for uttalelsen som representanten Hoksrud viser til i begrunnelsen for spørsmålet.
Helseregionene har gitt tilbakemelding om at de på kort sikt kan øke kapasiteten til 647 intensivplasser. En andel av disse vil være såkalte intermediærplasser, som vil ha en enklere innretning og lavere bemanning enn fullverdige intensivplasser. Helseregionene understreker at de kan øke antall plasser også utover de 647, men at de vil kunne driftes bare i en avgrenset periode.
Samtidig er det viktig for meg å understreke at en firedobling av antall intensivplasser ikke gir "litt lavere kvalitet enn ordinære intensivplasser", som representanten Hoksrud uttrykker det. Helseregionene har hele tiden vært klare på at en slik voldsom økning vil medføre lavere behandlingsstandard og kvalitet, bli utfordret av sykdom og annet fravær blant helsepersonell, samt at en slik kapasitet kun kan opprettholdes over en kort periode. Mye av den øvrige aktiviteten må reduseres slik at andre pasientgrupper ikke får den utredningen eller behandlingen de er forespeilet, med risiko for prognosetap. Helsepersonell må ta i bruk Helsedirektoratets veiledere for prioritering ved kapasitetsbrist. Den viktigste begrensende faktoren er tilstrekkelig og kompetent personell til å betjene sengene. Selv om Norge har svært god intensivbehandling, er ikke dødeligheten og senfølgene ubetydelige. Vi ønsker derfor ikke å havne i en situasjon hvor vi må ta i bruk slike løsninger, men samtidig må vi ha planer i tilfelle det likevel skulle bli nødvendig.
Helseregionene og sykehusene har hele tiden justert kapasiteten etter behovene, og flere sykehus har økt kapasiteten midlertidig når det har vært nødvendig eller flyttet pasienter til andre nærliggende sykehus for å utnytte den samlede kapasiteten. Det er også viktig å huske på at vi har hatt regionale forskjeller med ulik belastning på de ulike regionene og sykehusene. Vi kan ikke basere vurderingene om intensivkapasitet kun på totalt antall covid-19-pasienter, men må også se på det totale antallet innlagte intensivpasienter og belegget ved de enkelte helseforetakene. Som et eksempel viser tallene at Helse Sør-Øst RHF, som har ansvar for omtrent halvparten av befolkningen, har over 75 pst. av intensivpasientene. Et annet eksempel er at selv om antall covid-19-pasienter med behov for intensivbehandling har gått ned de siste dagene, har det totale antallet pasienter på intensivavdeling vært på rundt 300.
Regjeringen vil øke intensivkapasiteten. Vi må ha en robust permanent intensivkapasitet som tar høyde for naturlige svingninger. I tillegg trenger vi fleksibilitet slik at vi raskt kan oppskalere ved behov, spesielt ved større kriser av kortere eller lengre varighet. Vi øker grunnfinansieringen til sykehusene slik at de blant annet kan prioritere viktige funksjoner som intensivkapasitet og beredskap. Vi har styrket sykehusene med 700 mill. kroner mer enn forrige regjering, og foreslår en tiltakspakke på 1,5 mrd. kroner til sykehusene for å dekke økte kostnader som følge av koronapandemien. For å kunne øke kapasiteten trenger vi flere fagfolk. Vi må utdanne, rekruttere og beholde kompetente fagfolk. Regjeringen vil øke kapasiteten på sykepleierutdanningene med 500 studieplasser fra høsten 2022, og foreslår å bruke 39 mill. kroner til 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere på sykehusene i 2022.
I årets oppdragsdokument har jeg bedt helseregionene om å:
- ta stilling til behovet for en økning av intensivkapasiteten i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt
- prioritere sykehus som ligger lavt i antall intensivsenger per 100 000 og/eller som over tid har hatt høy beleggsprosent, samtidig som hensynet til regionale funksjonsfordelinger ivaretas
- særlig vurdere personellbehov og kompetansehevende tiltak for å skape fleksibilitet i behandlingskapasiteten og for å avlaste intensivavdelingene, f.eks. ved å etablere opplæringstilbud for andre sykepleiere og for andre helsepersonellgrupper
- innhente kunnskap og erfaringer om organisering av intensivkapasitet fra andre land
Jeg mener at helseregionene og sykehusene har tatt stort ansvar under pandemien under vanskelige og uforutsigbare forhold.