Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:875 (2021-2022)
Innlevert: 11.01.2022
Sendt: 12.01.2022
Besvart: 17.01.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hvordan vil regjeringen følge opp arbeidet med å greie ut Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, og vil regjeringen også i vurderingen ta med andre modeller, som eksempelvis Vestfoldmodellen, som i større grad retter seg mot ordinære virksomheter, slik at en får større mulighet for tilpasset opplæring, både i skjermet og ordinær virksomhet?

Begrunnelse

Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Dette er en ordning som gjelder for ungdom og voksne i hele landet og kan tilpasses alle yrkesfaglige utdanninger med læretid. En viktig del av Fullføringsreformen er å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten, hvor lærekandidatordningen er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkeskompetanse. Stortinget har tidligere bedt om en utredning av Østfoldmodellen, og en vurdering av at dette gjøres til en nasjonal ordning.
For at flere skal fullføre videregående opplæring må vi ha flere tilpassede utdanningsløp, som eksempelvis praksisbrev og lærekandidatordningen. Det er dessverre for få som benytter seg av disse ordningene i dag, og det er store forskjeller mellom fylkene. Agder er et av fylkene som har jobbet med å løfte dette arbeidet de siste årene, mens fylker som Rogaland er i startgropen. Her er det gode muligheter for god erfaringsoverføring, og et stort potensiale for at enda flere skal kunne lykkes i utdanningsløpet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg deler representantens engasjement for lærekandidatordningen og behovet for tilpassede opplæringsløp for elevgrupper som måtte ha behov for det. Skal man nå målet om at flere fullfører sin videregående opplæring og kvalifiserer seg til videre utdanning og arbeid, er det behov for gode og tilpassede opplæringsløp. Slik vi slår fast i Hurdalsplattformen, vil denne regjeringen jobbe for å styrke ordninger for de med særskilte behov for oppfølgning og utvide bruken av praksisbrevordningen.
I dag har vi lærekandidatordningen og praksisbrevordningen som regulerer ordninger med tilpassede opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppene er imidlertid ulike. Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- eller svenneprøven i det ordinære opplæringsløpet. Ordningen brukes i alle fylkeskommuner og nasjonalt var det 1759 løpende opplæringskontrakter i 2020. Samtidig har Riksrevisjonen påpekt at fylkeskommunene bruker ulike kriterier for hvem som skal få opplæring i ordningen, og at bruken av ordningen varierer mellom fylkeskommunene. Praksisbrevordningen er tilpasset ungdom som vil ha nytte av en praktisk og mindre skolebasert opplæring, og har svake karakterer og høyt fravær fra grunnskolen. Fylkeskommunene har en plikt til å tilby praksisbrev innen minst ett yrkesfaglig utdanningsprogram, men ordningen er lite brukt.
På noen områder kan det være hensiktsmessig med tydeligere føringer. Samtidig er det fortsatt fylkeskommunene som har ansvaret for å tilrettelegge opplæring. I den sammenheng mener regjeringen det ikke vil være hensiktsmessig å legge føringer på hvilke bedrifter fylkeskommunen skal samarbeide med. Regjeringen vil imidlertid vurdere målgruppene for ordningene og ulike tilnærminger som Østfoldmodellen, men også vurdere andre erfaringer fra fylkeskommunene.
Som representanten påpeker foreslås det en fullføringsrett til videregående opplæring. Den utvidede retten vil fjerne tidsbegrensingen til opplæring, og dermed åpne for nye muligheter for tilpasning, også for målgruppene som i dag benytter disse ordningene. I den videre oppfølgningen av Fullføringsreformen vil regjeringen videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av den nye fullføringsretten.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.