Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:888 (2021-2022)
Innlevert: 12.01.2022
Sendt: 12.01.2022
Besvart: 19.01.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil regjeringen vurdere om studentsamskipnader, som så langt ikke har vært berettiget koronakompensasjon kan bli inkludert i lønnsstøtteordningen?

Begrunnelse

Kantinene hos utdanningsinstitusjonene driftes i stor grad av studentsamskipnadene. Kantinene er viktige for studentenes trivsel, velferd og læringsmiljø på studiestedet. Koronapandemien har hatt stor negativ påvirkning på samskipnadenes kantiner. Under den forrige nedstengningen ble mange av kantinene og flere ansatte permitterte. Opprinnelig tilbud er ennå ikke tilbake på studiestedene.
En ny periode med digital undervisning, som nå, vil innebære nye runde med permittering av ansatte i kantinene, og påvirker tilbudet for studentene på lengre sikt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Studentsamskipnad som har til formål å sørge for studenters velferd mv., anses å drive en allmennyttig aktivitet som ikke har erverv til formål. De fleste Studentsamskipnader er trolig omfattet av skatteloven § 2-32.
Det har vist seg krevende å treffe virksomheter som ikke har erverv til formål, jf. skatteloven § 2-32, som stiftelser og ideelle organisasjoner, gjennom næringslivsrettede tiltak i forbindelse med pandemien. Dette gjelder også for den nye lønnsstøtteordningen, og Finansdepartementet foreslår i Prop. 42 L (2021-2022) at lønnsstøtte ikke skal gis til institusjoner eller organisasjoner mv. som ikke har erverv til formål, jf. skatteloven § 2-32, se avsnitt 2.2.4.3 s.18. Dette er viktig av hensynet til gjennomførbarhet og mulighet for kontroll. Det er viktig å unngå manuell søknadsbehandling av hensyn til at administrasjonen av ordningen skal være så enkel som mulig. Dette er sentralt både for at foretak skal kunne motta den støtten det søkes om så snart som mulig og for å begrense belastningen på Skatteetaten. Jeg viser videre til begrunnelsen som er gitt i Prop. 42 L (2021-2022) om hvorfor lønnsstøtte ikke skal gis til institusjoner eller organisasjoner mv. som ikke har erverv til formål:

«Institusjoner og organisasjoner mv. som er helt skattefrie, mangler skatteregnskap og annen informasjon som brukes for å kontrollere omsetning mv. For slike innretninger vil det være vanskelig å identifisere og kontrollere om og i hvilken grad ansatte utfører arbeidsoppgaver som knytter seg til omsetningsrelatert aktivitet. Det tilsier at de helt skattefrie institusjonene og organisasjonene mv. faller utenfor ordningen.
Heller ikke delvis skattefrie institusjoner og organisasjoner mv. bør være omfattet av ordningen. En eventuell innlemming i lønnsstøtteordningen kan bare være aktuell for ansatte som bidrar i den økonomiske virksomheten. Det vil imidlertid være vanskelig å skille mellom ansatte som bidrar til den økonomiske aktiviteten og ansatte som ikke gjør det. Det vil også oppstå problemer ved at enkelte ansatte kan ha arbeidsoppgaver som dels knytter seg til den inntektsskapende aktiviteten og dels til foretakets øvrige virksomhet. Det reiser spørsmål om slike ansatte skal anses som deltidsansatte svarende til den delen de arbeider med den inntektsskapende aktiviteten, eller om det skal velges andre løsninger. Hensynet til kontroll og mulig behov for særskilte tilpasninger av ordningen for innretninger med delt aktivitet og begrenset skatteplikt underbygger at også slike foretak holdes utenfor ordningen.»

Jeg viser også til at det i ordningen er krav om at alle foretak må søke som en helhet, ikke for avdelinger i foretaket. Det er derfor ikke mulig å søke om støtte på vegne av en underenhet eller lignende i et selskap. Andre nasjonale støtteordninger som har vært innført i forbindelse med pandemien, og som har automatisert saksbehandling, har også avgrenset ordningen til hovedenheten i virksomheten, blant annet av hensyn til gjennomførbarhet og mulighet for kontroll.
Ordningen med tilskudd ved avbrutt permittering inkluderte institusjoner eller organisasjoner mv. som ikke har erverv til formål, jf. skatteloven § 2-32. Denne ordningen skilte seg imidlertid fra blant annet kompensasjonsordningen og den nye lønnsstøtteordningen ved at den kun rettet støtten mot de som allerede var permittert. Behovsprøving er viktig i generelle støtteordninger. I ordningen for avbrutt permittering var derfor behovet direkte identifisert gjennom at den ansatte allerede var blitt permittert. I den nye lønnsstøtteordningen retter støtten seg isteden mot alle ansatte i virksomheten. Det stiller andre krav til å definere behovet. For virksomheter uten omsetningsfall er det begrenset mulighet til objektivt å vurdere behovet for støtte. Kravet om at virksomheten skal være berørt av de nevnte kravene i covid-19 forskriften anses ikke å være tilstrekkelige alene, siden det i praksis vil være lite kontroll av dette vilkåret.
Regjeringen er opptatt av å støtte også virksomheter som ikke har erverv til formål, men som er rammet av smittevernsrestriksjonene. Derfor er det under pandemien blant annet innført egne tiltak for frivilligheten. Regjeringen foreslår også i Prop. 51 S (2021-2022) at den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter forlenges, og at det bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. I proposisjonen er det presisert at ordningen vil, som tidligere, fungere som en ventilordning for lokale virksomheter som faller helt eller delvis utenfor nasjonale kompensasjonsordninger. Det presiseres også at den kommunale kompensasjonsordningen også bør kunne fungere som en ventilordning for enkelte virksomheter som ikke har erverv til formål. Det vil også kunne omfatte studentsamskipnader.