Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for salg av petroleumsprodukter viser at fra november 2020 til november 2021 steg den gjennomsnittlige pumpeprisen på bensin med 4,09 kroner per liter, fra 13,56 kroner per liter til 17,65 kroner per liter. Tall for desember 2021 publiseres 21. januar 2022.
Økningene i bensinprisene det siste året skyldes først og fremst markedsforhold. Oljeprisen er høy, noe som igjen gir høye internasjonale produktpriser på ferdigraffinert bensin og diesel. I tillegg er det høye produktpriser på biodrivstoff. Siden biodrivstoff i det alt vesentligste blandes inn i bensin og diesel, vil høye biodrivstoffpriser gi høye pumpepriser på bensin og diesel. De internasjonale produktprisene på drivstoff noteres dessuten i dollar. Den svake kronekursen bidrar dermed til høye drivstoffpriser målt i kroner.
Politiske vedtak kan også påvirke pumpeprisene direkte, noe Arnstad og trekker frem i den nevnte artikkelen. Hun er tydelig på at Senterpartiet ikke kan være med på å gjøre politiske vedtak som øker bensinprisen med flere kroner, slik andre parti har foreslått. Det er av den grunn at denne regjeringen avlyste avgiftshoppet som Solberg-regjeringen foreslo. Vi valgte i stedet å skjerme bilistene i stor grad, ved å redusere en rekke avgifter for bilistene. Endringer i avgiftene kan derfor i liten grad forklare det siste årets prisøkning på bensin. Det er likevel slik at da pumpeprisene på bensin passerte 20 kroner per liter i november 2021, så var det bl.a. et resultat av en avgiftspolitikk Fremskrittspartiet har sluttet seg til i samtlige statsbudsjett fra og med 2014 til og med 2021. Andre politikkendringer under Solberg-regjeringen har også bidratt til økte pumpepriser på drivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk er økt fra 3,5 volumprosent i 2014 til 24,5 volumprosent fra 2021. Siden biodrivstoff er vesentlig dyrere enn konvensjonelt drivstoff, har økt innblanding av biodrivstoff også bidratt til høyere pumpepriser.
I statsbudsjettet for 2022 foreslo Solberg-regjeringen, som hadde støtte fra FrP, å øke CO2-avgiften på bensin med 0,39 kroner per liter utover prisjustering, uten å kompensere bilistene med reduksjoner i veibruksavgiften.
Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble i avtalen om statsbudsjettet for 2022 enige om å kompensere bilistene for halvparten av økningen i CO2-avgiften på bensin gjennom å redusere veibruksavgiften på bioetanol med 0,46 kroner per liter og veibruksavgiften på bensin med 0,13 kroner per liter, sammenliknet med forslaget til regjeringen Solberg. Pumpeprisen på bensin blir dermed 0,22 kroner per liter lavere enn dersom Solberg-regjeringens forslag hadde blitt vedtatt, gitt full overvelting av avgiftene.
Bilistene får i 2022 også redusert trafikkforsikringsavgift og økt reisefradrag. Økt reisefradrag kommer særlig de med lang reisevei mellom hjem og arbeid til gode. Dessuten har vi redusert ferjetakstene. Totalt sett gjør dette at de som er avhengige av å reise i hverdagen får en litt enklere hverdag med de grepene denne regjeringen har gjort. Da forrige regjering som FrP også var en del av, valgte å bruke avgifter for å få budsjettene sine til å gå opp, er denne regjeringen opptatt av å redusere avgifter. Dette er fordi avgifter rammer de som har dårlig råd hardere enn de som ha mye fra før. Dette står og omtalt i Hurdalsplattformen.
Det er store variasjoner i bensinprisen, blant annet som følge av lokal priskonkurranse. Den 12. januar 2022 kunne f.eks. NRK melde om at samme energistasjonskjede solgte bensin til både 14,89 kroner per liter og til 19,50 kroner per liter fra to forskjellige stasjoner på Sørlandet. Jeg vil derfor oppfordre bilistene til å være oppmerksomme på lokale prisvariasjoner og bruke sin forbrukermakt ved å være prisbevisste når de kjøper drivstoff.