Begrunnelse

I debatten om eksportkontrollmeldingen i Stortinget (6. januar 2022) sa utenriksministeren følgende:
Vi er også i gang med å vurdere hvordan vi best kan kontrollere overvåkingsteknologi, som også var oppe i diskusjonen her, som kan bli brukt til forfølging og alvorlig krenking av menneskerettighetene. Dette er et veldig viktig arbeid som krever internasjonalt samarbeid både med allierte og også med likesinnede land.
Venstre er enige i at det er viktig med internasjonalt samarbeid her. Norge samarbeider tett med EU om eksportkontroll og ikke-spredning, og Utenriksdepartementets Liste II over flerbruksvarer er i samsvar med EUs liste over flerbruksvarer. Imidlertid avsluttet EU i 2020 en prosess for revidering av listen over flerbruksvarer. Biometrisk overvåkningsteknologi kom ikke med på listen.
Norge står derimot fritt til å inkludere det på våre lister.
Så vidt vi kjenner til, finnes det ingen offisiell oversikt over eksport av slik teknologi i Norge. Dette er imidlertid ingen garanti for at slik eksport ikke skjer. Siden feltet er i rask teknologisk utvikling, er det viktig at regulerende myndigheter er føre var, og at tollmyndighetene har tilstrekkelig kompetanse. For noen år siden ville ikke denne debatten om biometrisk overvåkningsteknologi vært relevant rett og slett fordi teknologien var for lite avansert, påliteligheten var for lav, og kostnaden var for høy. Men de siste årene har mye skjedd. Europa er nå markedsleder innenfor utviklingen av biometrisk overvåkningsteknologi.
Da eksportkontrollovverket ble utformet, var det ikke biometrisk overvåkningsteknologi en relevant problemstilling. Derfor er det viktig at vi forsikrer oss om at all biometrisk overvåkningsteknologi behandles som flerbruksvarer med de kontrollmekanismene det medfører.
Derfor bør Norge bør gå lenger enn EU, og ta biometrisk overvåkningsteknologi inn på den norske listen over lisenspliktige flerbruksvarer.