Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:962 (2021-2022)
Innlevert: 19.01.2022
Sendt: 20.01.2022
Besvart: 28.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): 18.1 ble det kjent at Olje- og energidepartementet tilbyr 53 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden TFO 2021. Samtidig har FN slått fast at klimagassutslippene i verden må halveres innen 2030. Innen 2050 må verden bli karbonnøytral.
Når anslår statsråden at produksjonen kan starte på eventuelle funn som gjøres i TFO 2021, og hvor lenge anslår statsråden at produksjonen fra eventuelle funn vil pågå?

Begrunnelse

Det er bred enighet om Parisavtalens ambisjon om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader. Det innebærer at mesteparten av allerede påviste olje- og gassreserver bli liggende i bakken. Verdens klimaforskere, IEA og FNs generalsekretær mener dette betyr at verdens land må slutte å lete etter fossil energi. Når regjeringen velger å handle i strid med disse rådene bør det foreligge en god begrunnelse. Et avgjørende spørsmål er når oljen i og gassen i eventuelle nye funn vil bli utvunnet.
På kort sikt vil Norge uansett produsere mye olje og gass. Produksjonen på sokkelen er økende og det kan gå mot et nytt toppnivå i den samlede norske produksjonen av olje og gass, selv uten nye oljefunn gjennom denne TFO-runden. (NTB 18.11.21). Men hvis verdens utslipp skal halveres må produksjonen av fossil energi falle raskt i løpet av kort tid. En karbonnøytral verden i 2050 innebærer at det ikke kan slippes ut mer CO2 eller andre klimagasser enn det som samles opp. Det betyr i praksis at verden, i hovedsak, må avvikle bruk av fossil energi i løpet av de neste 28 årene.
Norge har allerede i dag felt som er ventet å produsere olje forbi 2070. For eksempel skal det på Johan Sverdrup-feltet utvinnes 2,7 milliarder fat med olje og gass - altså mer enn 600 000 fat hver eneste dag. Ifølge en beregning fra Naturvernforbundet, vil petroleum fra Johan Sverdrup-feltet gi et samlet utslipp på 1,3 milliarder tonn CO2. Det er 25 ganger Norges årlige utslipp.
I følge BPs beregninger, som ofte er utgangspunkt i beregninger av karbonbudsjetter, utgjorde Norges olje- og gassreserver ved utgangen av 2019 ca. 8,5 milliarder fat olje og 1,5 trillioner kubikkmeter gass. Dette tilsvarer til sammen utslipp av omtrent 6 Gt CO2. Hvis man i tillegg inkluderer uoppdagede ressurser av olje og gass, tilsvarer dette utslipp av 20 Gt CO2. Sett i forhold til at den norske befolkningen kun utgjør 0,069 prosent av verdens befolkning, utgjør disse indirekte utslippene en svært høy andel per person, og en betydelig andel av verdens samlede utslipp.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Klimakrisen er vår tids største utfordring. Det følger av regjeringens tiltredelseserklæring at Norges mål om utslippskutt skal økes til 55 prosent innen 2030. Regjeringen vil føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
Dette innebærer at vi også fører en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med verdens bærekrafts- og klimautfordringer. Verdens befolkning vokser og det er behov for økt velstandsnivå for størstedelen av befolkningen. Dette trekker i retning av økt etterspørsel etter energi. Samtidig skal de globale klimagassutslippene ned. Disse utfordringene må løses parallelt, og FNs klimakonvensjon og Parisavtalen står helt sentralt i dette.
Omstillingen av verdens energisystemer tar tid. Vi beveger oss i en retning der fornybar energi vil spille en stadig viktigere rolle, men alt tilsier at det vil være et stort behov også for olje og gass i lang tid framover for å at de grunnleggende behovene til verdens befolkning skal bli dekket.
Produksjonen fra eksisterende olje- og gassfelt vil over tid falle som følge av at ressursene hentes ut. Uten nye investeringer i brønner, utbygginger og økt utvinningstiltak vil produksjonen falle raskt. Ved å føre en aktiv petroleumspolitikk på vår modne kontinentalsokkel er det mulig å delvis erstatte lavere produksjon fra de eldre, store feltene med produksjon fra nye funn og utbygginger samt økt utvinningstiltak. Eksempelvis var væskeproduksjonen fra norske felt 70 pst. høyere i 2001 enn i 2021. Økt gassproduksjon det første tiåret etter årtusenskiftet har gjort at totalproduksjonen i perioden ikke er redusert mer enn 10 pst. Norge dekker i dag 2-3 pst. av verdens behov for olje og gass, en andel som ikke forventes øke fremover. Olje og gass fra norsk sokkel vil derfor ikke kunne spille en hovedrolle i å dekke verdens energibehov, men kan bidra til å dekke noe av den samlede etterspørselen etter olje og gass. For Europas importbehov for både olje og gass er vår produksjon en viktig del av forsyningskjeden. Samtidig som det gir oss gode, lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter til å finansiere velferdsstaten.
I tillegg bidrar våre felt til lavere utslipp fra den globale produksjonen av olje og gass enn om behovet ble dekket fra andre produsentland. Petroleumsvirksomheten i Norge er allerede underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra produksjonsaktiviteten. Derfor har vi lave gjennomsnittsutslipp fra produksjonen og utslippene er på vei ned.
TFO-rundene er i dag bærebjelken i konsesjonssystemet og gjennomføring av disse ligger fast. Nye funn er avgjørende for å unngå et for raskt fall i sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter fra våre felles olje- og gassressurser fremover. De utbyggingsplanene som er godkjent de siste årene er lønnsomme selv med mye lavere olje- og gasspriser enn i dag. De er tilbakebetalt noen få år etter oppstart, selv store felt med store investeringer. De langsiktige prisene og produksjonen er derfor ikke viktig for om de blir lønnsomme, men påvirker hvor lønnsomme de blir.
Til hver enkelt utvinningstillatelse følger det et arbeidsprogram med milepælsbeslutninger for selskapene. På hvert beslutningspunkt kan rettighetshaverne velge å gå videre i arbeidsprogrammet eller tilbakelevere arealet. Hvor lang tid det tar å starte produksjonen fra utvinningstillatelser tildelt i TFO 2021 vil variere avhengig av de enkelte arealene, hva utfallet av leteaktiviteten blir og hvilken utbyggingsløsning som er aktuell. En forutsetning for utbygging og produksjon er at det gjøres funn av lønnsomme ressurser som kan modnes frem til investeringsbeslutning og innlevering av utbyggingsplan. Med vellykket leting i denne porteføljen av tillatelser kan første produksjon forventes i løpet av inneværende tiår. Hvor lenge felt og infrastruktur på norsk sokkel er i drift avhenger av hvor lenge produksjonen er lønnsom.
Det er skapt store verdier fra våre olje- og gassressurser de siste 50 årene.. Regjeringen vil at olje- og gassnæringen skal videreutvikles. Vi vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.