Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:966 (2021-2022)
Innlevert: 20.01.2022
Sendt: 20.01.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 25.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Benyttet statsministeren møtet med den tyske forbundskansleren til å diskutere kravene fra fagbevegelsen og løftene fra regjeringspartiet Sp om å reforhandle avtaler med Tyskland med mål om å begrense krafteksporten, bedre forsyningssikkerheten og sikre lave, stabile strømpriser her hjemme?

Begrunnelse

Onsdag 19. januar møtte statsminister Jonas Gahr Støre Tysklands forbundskansler Olaf Scholz for å diskutere energisamarbeid. Dette var dagen før fagbevegelsen skulle samles foran Stortinget for å kreve demokratisk, politisk regulering av kraften. Kravene dreier seg blant annet om å stanse i krafteksport ved lav fyllingsgrad, og å gå ut av Acer og EUs energiunion – og heller satse på fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre. Fagbevegelsen er med rette bekymret for at deregulering og sterkere tilknytning til nye, europeiske prisområder vil føre til industridød på sikt; at den klimavennlige industrien som i dag benytter seg av billig, rein vannkraft risikerer å bli flagget ut og lagt ned om vinterens strømpriskrise fortsetter år etter år.
Ledende politikere fra regjeringspartiet Sp har tatt til orde for å reforhandle konsesjonsavtalene for de siste utenlandskablene. NordLink er blant disse, og konsesjonsavtalen åpner for at denne kan reforhandles av allmenne hensyn. I tillegg har norske myndigheter signert en avtale med blant andre Tyskland i 2015 om å ikke gripe inn i strømmarkedet, selv når prisene er høye. Det er med andre ord flere avtaler mellom Tyskland og Norge som står i veien for demokratisk kontroll over energipolitikken.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Energisamarbeid mellom Norge og Tyskland stod sentralt i statsministerens møte med forbundskansler Scholz. Jeg er gjort kjent med at man fra tysk side var opptatt av den omfattende eksporten av norsk gass til Tyskland, svarende til om lag en tredjedel av Tysklands forbruk. Denne gassen blir viktig frem mot overgangen til fornybar energi. På noe sikt kan den norske gassen gjøres utslippsfri gjennom fangst og lagring av CO2. Dette vil kunne passe inn i et voksende marked for hydrogen. Tyskland har mål om 80 prosent fornybar innen 2030.
I samtalene redegjorde statsministeren for diskusjonen omkring utenlandskabler for strøm og betydning av disse for prisdannelsen i Norge. Han orienterte også om tiltakene regjeringen har satt i verk for å kompensere norske husholdninger som er rammet av høye strømpriser. Fra tysk side ble det uttrykt forståelse for at høye og varierende strømpriser er en belastning for mange husholdninger og virksomheter og et politisk krevende spørsmål.
Spørsmålet om reforhandling av vilkårene som regulerer kraftutvekslingen gjennom NordLink kabelen var ikke et tema i samtalene.
Krafthandelen mellom Norge og Tyskland reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er del av denne, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på Nordlink-forbindelsen. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene.
Norge er del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Hovedgrepene i EUs regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet. Som det også kom frem av samtalen mellom den tyske forbundskansleren og statsministeren, er omstillingen til fornybar energi og reduserte klimagassutslipp helt sentrale forutsetninger for måten landene i EU nå regulerer energimarkedene.
Som det fremgår av Hurdalsplattformen vil vi utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Konklusjoner fra dette arbeidet må jeg komme tilbake til. Regjeringen har slått fast at nye mellomlandsforbindelser til utlandet ikke skal godkjennes i denne stortingsperioden.