Seher Aydar (R): Private klinikker som bruker helsepersonell med etterspurt kompetanse til å utføre prosedyrer og kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk betydning, utgjør en mulig ressurs som kan styrke sykehusene og kommunehelsetjenesten i en helsekrise.
Vil regjeringen vurdere å benytte helseberedskapsloven til å hente inn helsepersonell fra private tjenester for å sikre forsvarlig drift av de offentlige helsetjenestene?
Begrunnelse
Helsedirektoratet vurderer nå at verken kommunehelsetjenesten eller sykehusene vil klare å håndtere den forventede omikronbølgen uten at det har negative konsekvenser for i tilbudet til for innbyggerne og anbefaler nå at man er forberedt på å ta i bruk helseberedskapsloven dersom det er nødvendig. Så langt i pandemien har denne loven stort sett blitt brukt til å omdisponere og utvide arbeidstiden til de som allerede jobber i tjenestene. Vi vet at det er stor slitasje hos helsepersonell som har stått i dette i snart to år. Å pålegge disse enda en runde med merarbeid, inndratt ferie og omdisponeringer kan medføre risiko for økt sykefravær og frafall.
Helseberedskapsloven åpner også for å hente inn personell som jobber i private helsetjenester. Så langt vi erfarer er ikke dette blitt tatt i bruk. I Norge finnes det over åtti plastisk-kirurgiske privatklinikker som sysselsetter spesialsykepleiere og leger til inngrep og prosedyrer av hovedsakelig kosmetisk karakter. Dette er anestesisykepleiere, operasjonssykepleiere med tilsvarende kompetanse som dem som har blitt omdisponert internt til å arbeide i intensivavdelingene i helseforetakene. I tillegg finnes det flere hundre klinikker der leger og sykepleiere utfører behandlinger og oppgaver som ikke er medisinsk nødvendige, men av kosmetisk art.
Argumentene for de nasjonale smittevernstiltakene som er innført nå er at kapasiteten i helsevesenet er på strekk og må skjermes. Private klinikker som bruker helsepersonell med etterspurt kompetanse til å utføre prosedyrer og inngrep som ikke har medisinsk betydning, utgjør en mulig ressurs som kan styrke sykehusene og kommunehelsetjenesten i en helsekrise. Dette er aktivitet som kan tas ned uten at det får helsemessige konsekvenser for befolkningen.