Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:978 (2021-2022)
Innlevert: 21.01.2022
Sendt: 21.01.2022
Besvart: 28.01.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Mener statsråden dagens situasjon av tilgang på fysiske læremidler er holdbar, og hvordan vil statsråden sikre at skolene har god nok tilgang på både fysiske og digitale læremidler?

Begrunnelse

I en undersøkelse som Utdanningsforbundet gjennomførte i alle landets fylker i november 2021, viser tilbakemeldingene at svært mange kommuner og skoler ikke kjøper inn lærebøker. Mange kommuner og skoler satser først og fremst på nettbrett og digitale læremidler. Elever, foreldre og lærere melder at de ønsker seg trykte, fysiske læremidler, i tillegg til digitale læremidler.
Undersøkelsen viser at 76 pst. av tillitsvalgte lærere i oppgir at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av Fagfornyelsen i august 2020. Kun 8 pst. av lærere i grunnskolen svarer at skolene har fornyet læremidlene til fagfornyelsen i stor eller svært stor grad. Kun 6 pst. i grunnskolen svarer at de primært planlegger innkjøp av papirbøker i fremtiden, 40 pst. sier de primært vil kjøpe digitale læremidler. I videregående kjøpes det inn noe mer, men også her kjøpes det, og planlegges å kjøpe inn, langt færre lærebøker enn ved tidligere reformer.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Læremidlene har betydning for hvordan lærerne organiserer undervisningen og tilgang til gode og varierte læremidler er viktig for elevenes læring. Det er skoleeier som har ansvar for at elevene har tilgang til de læremidlene de trenger og det er kommunene og skolene som tar avgjørelser om innkjøp av læremidler.
Læremiddelinnkjøp er i hovedsak finansiert gjennom kommunenes rammebevilgning, og jeg vil vise til at kommunesektoren får en økning i inntekter på 4,5 milliarder kroner i 2022. I tillegg blir kommunene i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen kompensert for å skifte ut læremidlene raskere enn normalt. Denne kompensasjonen går til alle kommuner gjennom øremerkede tilskudd til innkjøp av læremidler og delvis til enkeltkommuner gjennom søknadsbaserte tilskudd til innkjøp av digitale læremidler.
Kunnskapsdepartementet følger nøye med på læremiddelsituasjonen etter fagfornyelsen, og har jevnlig kontakt med både forlagene og organisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Jeg er kjent med Utdanningsforbundets undersøkelse som representanten viser til.
Høsten 2021 gjennomførte vi en egen undersøkelse om læremidler i skolen, Spørsmål til Skole-Norge høsten 2021, som vi nylig har mottatt og publisert. I undersøkelsen, som er gjennomført av NIFU, ble det spurt om det var blitt kjøpt inn nye læremidler til fagfornyelsen. 67 prosent av skolelederne i grunnskolen og 73 prosent av skolelederne i videregående svarte at de hadde kjøpt inn læremidler i noen fag, mens 17 og 22 prosent svarte at de hadde kjøpt inn læremidler i alle fag. De som svarte at de hadde kjøpt inn læremidler i noen eller alle fag, ble spurt hva slags læremidler som var kjøpt inn. De fleste oppgir at de har kjøpt inn en kombinasjon av digitale og trykte læremidler. Andelen som oppgir at de har kjøpt bare trykte læremidler er lav, omkring 2 til 3 prosent blant alle skoletypene. 16 prosent av skolene totalt sett svarer at de bare har kjøpt inn digitale læremidler. Her er andelen høyere i ungdomsskolen enn i de andre skoletypene på grunnskolenivå og i videregående skole. Blant skolelederne i videregående skole svarer 64 prosent at de har kjøpt inn noe digitalt, men mest trykte læremidler.
Blant de som ikke hadde kjøpt inn nye læremidler til fagfornyelsen svarte 58 prosent av skolelederne i grunnskolen at økonomi er en av årsakene, 53 prosent svarer at de ønsker å bruke god tid på å vurdere læremidlene, mens 47 prosent svarer at læremidler tilpasset læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 ikke var tilgjengelig. Omtrent halvparten av disse skolelederne i grunnskolen svarte at de ville kjøpe inn nye læremidler tilpasset det nye læreplanverket i løpet av skoleåret 2021/22, og 93 prosent av dem svarer at de ønsker å gjøre innkjøp av både digitale og trykte læremidler.
Undersøkelsen viser også at alle skolene som svarte brukte et vidt spekter av ressurser og verktøy, og alle brukte både trykte og digitale læremidler utviklet for bruk i opplæring. I de aller fleste kommuner og fylkeskommuner blir avgjørelser om innkjøp av læremidler tatt på skoleeier- eller skoleledernivå, med involvering av henholdsvis skolene eller lærerne. I all hovedsak er dette kollektive prosesser, der lærernes innspill er viktige og pedagogiske valg er sentrale.
Undersøkelsen ble gjennomført i starten av skoleåret 2021-22, og gir først og fremst et bilde av hva som var kjøpt inn det foregående skoleåret. Dette var et år som var sterkt preget av pandemien og lange perioder med hjemmeskole for mange. Jeg er ikke overrasket over at det både har vært en usikker økonomisk situasjon for skolene og at det har vært krevende å gjennomføre innkjøp av læremidler i denne situasjonen. Gode prosesser for valg av læremidler krever godt samarbeid på skolene, og læremiddelinnkjøp er store investeringer. Skolene har ønsket å bruke noe tid på å vurdere læremidlene før de kjøpte dem.
Når det er sagt deler jeg representantens bekymring for læremiddelsituasjonen, og jeg vil understreke viktigheten av å unngå at dette blir en varig situasjon. Jeg mener for øvrig at trykte og digitale læremidler fyller ulike funksjoner og fungerer best når de supplerer hverandre. Det er ikke noe politisk ønske fra denne regjeringen om at skolene skal erstatte fysiske læremidler med digitale. Selv om jeg både forventer og har tillit til at skoleeierne og skolene kjøper inn oppdaterte læremidler, vil jeg følge situasjonen nøye og vurdere behovet flere nasjonale tiltak. Dette må jeg komme tilbake til i de prosessene der det er naturlig.