Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:981 (2021-2022)
Innlevert: 21.01.2022
Sendt: 21.01.2022
Besvart: 28.01.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Vil regjeringen utrede en produsentansvarsordning for tekstiler?

Begrunnelse

Norge har produsentansvarsordninger på en rekke områder, hjemlet i avfallsforskriften. Ordningene er utviklet over tid og i flere faser siden 1990-årene. Det er i tråd med forurenser-betaler-prinsippet at produsentene må ta sin del av kostnadene produktene påfører samfunnet, også når produktene er lite ressurseffektive eller er produsent for et lineært bruk-og-kast forbruksmønster. I strategien for sirkulær økonomi som Solberg-regjeringen la frem ble det varslet et arbeid på å gjennomgå alle de norske produsentansvarsordningene med mål om at de skal være best mulig innrettet for en mer sirkulær økonomi. Det er imidlertid uklart hvor langt dette arbeidet har kommet etter regjeringsskifte, og om Klima- og miljødepartementet som en del av gjennomgangen også vurderer å innføre nye produsentansvarsordninger, herunder for tekstil.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Produsentansvar gir produsentene ansvar for produktene også når de har blitt avfall. Dette virkemiddelet har vært i bruk på en rekke områder siden 1990-tallet, primært som et avfallspolitisk virkemiddel for å fremme materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering.
Som stortingsrepresentant Tybring-Gjedde viser til, ga Klima- og miljødepartementet i november 2020 Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av produsentansvar i Norge. Miljødirektoratet har levert del 1 av 3, hvor de gikk gjennom dagens etablerte produsentansvar opp mot eksisterende målsettinger, og gjorde en samlet vurdering av behov for endringer og videreutvikling av ordningene. Del 2 skal leveres i løpet av våren, hvor Miljødirektoratet ser på generelle endringer av utvidet produsentansvar, hvordan de eksisterende produsentansvarsordningene kan bli mer effektive, mer robuste og støtte opp under en sirkulær økonomi. Del 3 vil omfatte å utarbeide konkrete forskriftsforslag og konsekvensutrede disse. Målet er å sikre forbedring av de eksisterende ordningene, overholdelse av nye EU-krav og innføre nye produsentansvarsordninger for bestemte plastprodukter.
Vi har et høyt forbruk av tekstiler i Norge. Det norske forbruket av tekstiler har ligget stabilt på 15 kg per person det siste tiåret. Det antas at mer enn 50% av brukte tekstiler i Norge havner i restavfallet og dermed går til forbrenning. I EUs rammedirektiv om avfall er det krav til separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Miljødirektoratet vurderer hvordan dette kravet skal gjennomføres i Norge.
Produsentansvar kan være et effektivt instrument for å finansiere og forbedre separat innsamling av tekstilavfall. Frankrike har innført produsentansvar for tekstiler, og Sverige har hatt forslag om produsentansvar på høring. EU-kommisjonen skal samtidig legge frem sin strategi for bærekraftige tekstiler 30. mars 2022. Det vil være av særlig stor interesse å se hvilke initiativer og forslag til krav som denne strategien vil inneholde. I veikartet for denne strategien står det at det vil bli vurdert hvilken rolle produsentansvar kan ha for å fremme bærekraftige tekstiler og behandling av tekstilavfall i tråd med avfallshierarkiet, og for å støtte medlemslandenes gjennomføring av separat innsamling av tekstilavfall.
Produsentansvar kan være et interessant virkemiddel for å sikre økt innsamling av tekstiler for ombruk, samt å legge til rette for at mer av tekstilavfallet blir materialgjenvunnet. Videre vil et produsentansvar for tekstiler plassere ansvaret for å håndtere tekstilavfall på produsentene, i tråd med forurenser betaler-prinsippet. I tillegg er det viktig at et produsentansvar for tekstiler støtter opp om en sirkulær økonomi ved å fremme bærekraftige tekstiler med høy kvalitet og holdbarhet, og som er reparerbare og egner seg for ombruk. Samtidig er det ikke enkelt å innramme en produsentansvarsordning gitt det store antallet mulige pliktsubjekt og de mange ulike produktene som kan bli omfattet.
Jeg er enig i forrige regjerings oppdrag som ovenfor nevnt til Miljødirektoratet, med en bred gjennomgang av eksisterende produsentansvarsordninger og forbedringer av disse. Nå avventer vi Miljødirektoratets andre rapport og EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler. Når dette er på plass vil regjeringen vurdere utredning av produsentansvarsordningen for tekstiler.
En styrket avfallshåndtering kan redusere miljøbelastningen noe, men det største problemet knyttet til tekstiler, og særlig klær, er at vi har et overforbruk i Norge. Vi må alle etterspørre og velge kvalitet, plagg som varer lenge, og som kan repareres og brukes om igjen. Miljømerking av klær kan gjøre det lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg. Endringer i personlig forbruk er i stor grad personlige valg som vi ikke kan regulere oss til. Ikke minst må vi kjøpe færre klær og bruke dem lenger - et mer bærekraftig klesforbruk med mindre fotavtrykk er et ansvar for oss alle.