Rasmus Hansson (MDG): Vil regjeringen støtte opp om nettverket av (særlig kvinnelige) afghanske menneskerettighetsaktivister som har fått asyl i Norge og legge til rette for at disse skal kunne fortsette sitt arbeid herfra, for eksempel ved å ta hensyn til ønsker om bosetting i østlandsområdet?
Begrunnelse
Etter at Taliban tok makten i Afghanistan har Norge tatt imot flere fremtredende menneskerettighetsaktivister som så seg nødt til å flykte. I oktober sa avtroppende statsminister Erna Solberg at det ville være viktig å støtte opp om nettverket av disse aktivistene for at de kunne fortsette å arbeide for bedre forhold i Afghanistan fra sitt eksil i Norge. Men siden den tid har flere av disse personene opplevd å bli bosatt på steder i Norge som gjør det krevende for dem å virke som aktivister, og som ikke legger opp til at det kan dannes et felles nettverk mellom disse. For eksempel har kvinnesaksforkjemper og tidligere olje-, gruve- og industriminister Nargis Nehan blitt bosatt i Mo i Rana, og kvinnesaksforkjemper og menneskerettighetsaktivist Jamila Afghani har blitt bosatt i Alta.
Representanten er klar over at det er IMDi som er ansvarlig for å fordele bosettingsklare flyktninger til kommuner med bosettingskapasitet. Men dersom IMDi ikke har fått som del av sitt oppdrag å bidra til at menneskerettighetsaktivister skal bosettes med særlige hensyn, så vil de naturlig nok bli bosatt uten at disse personenes særlige ressurser og behov vektlegges. MDG mener det er viktig å legge best mulig til rette for at personer som kjemper for menneskerettigheter fra en eksilposisjon i Norge får gode vilkår for sitt virke, og at dersom disse personene anmoder om bosetting i sentrale beliggenheter som Oslo eller østlandsområdet bør disse anmodningene som regel ivaretas. Med tanke på hvor få personer det i dette tilfellet dreier seg om burde det ikke utgjøre noen fare for bosettingskapasiteten til bosettingskommuner i østlandsområdet, og ordfører i Oslo har tidligere vært tydelig på at de er åpne for å ta imot flere enn det staten har bedt om frem til nå.
I tillegg spørsmålet om bosetting bør staten aktivt legge til rette for at menneskerettighetsaktivister som har fått asyl i Norge får gode vilkår for å fortsette sitt arbeid. Flere norske byer har gode erfaringer som fribyer for forfulgte forfattere, og representanten mener staten burde støtte opp om opprettelsen av flere slike ordninger for menneskerettighetsaktivister generelt.