Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:994 (2021-2022) Innlevert: 21.01.2022 Sendt: 24.01.2022 Rette vedkommende: Kunnskapsministeren Besvart på vegne av: Kunnskapsministeren Besvart: 07.02.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Flere av landets folkehøyskoler kommer skjevt ut i forbindelse med pensjonsreformen. Folkehøyskolene er pålagt å drive non profit og har ikke hatt anledning til å legge opp penger, og mangler midler til å betale endringspremie for ansatte som går av med AFP i perioden 2023–2027. Flere av skolene kommer nå i en vanskelig situasjon. Vil kunnskapsministeren gjøre noe med dette?
Viser til oppslag i Tvedestrandsposten 18. januar der det vises til at Risøya folkehøyskole får en stor ekstraregning.
Hadia Tajik: Alle arbeidsgivere, inkludert folkehøgskoler, er pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte, og virksomhetenes pensjonskostnader vil reflektere de pensjonsordningene man er omfattet av. Folkehøgskolene betaler også i dag premie for pensjonsordningene i Statens pensjonskasse (SPK) og for uttak av AFP. I dagens premiesystem betales det en forenklet premie basert på ett års uttak (fra 66 år), beregnet på bakgrunn av erfaringstall, og uavhengig av hva uttaket faktisk blir. Fra 2023 blir det ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet innført en ny premiemodell for folkehøgskolene og en god del andre virksomheter, der premien i større grad enn tidligere baseres på faktiske forhold i den enkelte virksomhet. For den enkelte virksomhet betyr det blant annet at for ansatte født i 1962 eller tidligere, vil høyere uttak av AFP bidra til høyere pensjonspremie, mens lavere uttak av AFP vil bidra til lavere pensjonspremie. Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser for øvrig til at ansatte født i 1963 eller senere omfattes av regelverket for ny offentlig tjenestepensjon, noe som også påvirker den samlede pensjonspremien. Prognoser fra SPK viser at pensjonspremien for 2022 for folkehøgskolene samlet sett vil bli om lag 20 pst. lavere i 2022 enn om pensjonspremien hadde blitt beregnet ut fra samme regelverk som tidligere år. Tilsvarende forventes det at også pensjonspremien for folkehøgskolene samlet sett vil være på et lavere nivå i årene fremover, men det forventes større variasjon i de årlige premiebeløpene per virksomhet, blant annet ut fra faktisk AFP-uttak.Den nye premiemodellen i SPK er allerede innført for de aller fleste virksomheter med medlemskap i SPK, herunder statlige virksomheter inkludert universitets- og høgskolesektoren samt grunnskoler og videregående skoler. De gjenværende medlemsvirksomhetene, som folkehøgskoler, private grunn- og videregående skoler og stiftelser, vil fra 2023 få beregnet premien etter en ny premiemodell, jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022) side 215 for Arbeids- og sosialdepartementet. Omleggingen av pensjonsordningene for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, og innføringen av ny premiemodell fra 2023, vil altså på ulike måter kunne påvirke folkehøgskolenes samlede pensjonskostnader. Kunnskapsdepartementet har forståelse for at variasjon i pensjonspremier fra år til år vil kunne oppleves krevende for enkelte folkehøgskoler, og departementet vil følge med på hvordan situasjonen utvikler seg for sektoren.