Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1012 (2021-2022)
Innlevert: 23.01.2022
Sendt: 24.01.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 31.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): OED har tildelt TFO blokker som overlapper særleg verdfulle og sårbare områder.
Kva er den miljøfaglege grunngjevinga for å tillate TFO tildeling inn på Mørebankane, og korleis vil ministeren kontrollere og dokumentere at leiteaktiviteten i SVO områda ikkje skader livet der?

Begrunnelse

18. januar melde OED at det var tildelt 53 nye utvinningsløyver på Norsk Sokkel i konsesjonsrunden TFO 2021. Olje og energidepartementet presenterte dette som ei gladmelding. 28 tildelinger i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. I Havforskningsinstituttet sitt høyringsnotat til TFO runde 2021, datert 14 april 2021, står det at dei er kritiske til denne TFO utlysningspraksisen fordi den gir ei fragmentert vurdering av økosystema i havet, og at denne tildelingspraksisen står i kontrast til den heilskaplege økosystembaserte tilnærminga som har vore berebjelken i forvaltningsplanane sidan 2006, ein praksis som er heimla i Naturmangfaldslova §10. Medan forvaltningsplanane gjer ei tversektoriell vurdering av samla påverknad, går TFO rundene med små steg og sektorvise vurderingar inn mot og no også inn i særleg verdfulle og sårbare områder (SVO) som er definerte i Meld.St.20 (2019- 2020). I havmeldinga blir det sagt at det skal takast omsyn til ny kunnskap om verknaden på miljøverdiane i havet og dei levande marine ressursane i samband med olje og gassutvinning. Det skal stillast strenge krav til olje og gassutvinning og anna næringsverksemd for å unngå skade, og det er gjort greie for områdespesifikke rammer for petroleumsverksemd i dei ulike SVO områda på Norsk sokkel. På Eggakanten skal ein til dømes kartlegge moglege korallrev og andre verdfulle botnsamfunn som kan bli påverka av petroleumsaktivitet i dei aktuelle blokkene, og sikre at desse ikkje blir skada av aktiviteten. Det skal ikkje tildelast utvinningstillatelser på Mørebankane, men det gjeld ikkje dei delane av Mørebankane som er omfatta av TFO utlysinga. Haltenbanken, Sklinnabanken, Tromsøflaket, Eggakanten, Iskanten og tobisområda i Nordsjø Sør er SVO områder der det no er gitt lisens til olje og gassleiting. Med andre ord områder med stort biologisk mangfald, oppvekstområder og gyteområder for dei enorme fiskeressursane Norge forvalter. PETIL opplyser at det er Miljødirektoratet sitt ansvar å fylgje med på konsekvensane av verksemda for fauna og økologi. I riksrevisjonen sin rapport og undersøking av styresmaktene si omsyntaking til miljø og fiskeri, kom det fram at det ikkje var gjort ei einaste endring som fylgje av høyringane i perioden 2012- 2018.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Hensynet til det ytre miljø og andre næringer har fra starten vært en integrert del av forvaltningen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder i alle faser av virksomheten, fra åpning av nye områder, via tildelinger av utvinningstillatelser og til gjennomføring av leting, utbygging, drift og avslutningen av et felt.
Det er utviklet et omfattende HMS-regelverk som stiller strenge krav til selskapenes styring av virksomheten. Regelverkets funksjonelle karakter innebærer at kravene til forsvarlighet blir strengere når virksomheten foregår i områder som tilsier strenge krav. Gjennom HMS-forskriftene og tillatelser etter forurensningsloven setter myndighetene vilkår for virksomheten. Det stilles strenge krav til at operatørene bruker kjemikalier som inneholder minst mulig miljøfarlig stoff, at utslippene er så lave som mulig og at operatørene utvikler ny teknologi. Dette har ført til reduksjon i flere typer utslipp. Pålagt miljøovervåking bidrar til at effektene av utslippene holdes under oppsikt. Ingen petroleumsvirksomhet på norsk sokkel gjennomføres med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte. Det kreves samtykke eller myndighetstillatelse for all aktivitet, inkludert leting, utbygging, drift og avslutning.
I meldingene til Stortinget om forvaltningsplanene for havområdene, senest i Meld. St. 20 (2019-2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene, er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. Eksempler på miljøverdier i særlig verdifulle og sårbare områder er viktige leve- eller gyteområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl, eller korallforekomster. Områdene er valgt ut ved hjelp av forhåndsdefinerte kriterier, hvor betydning for biologisk mangfold og biologisk produksjon har vært de viktigste.
Særlig verdifulle og sårbare områder medfører ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, jf. Meld. St. 20 (2019-2020) og Innst. 382 S (2019-2020). Det er med andre ord ikke slik at det ikke kan være eksempelvis petroleumsvirksomhet, skipsfart og/eller fiskerivirksomhet i enkeltområder som er definert som SVOer.
For å beskytte verdifulle og sårbare miljøverdier kan det, for eksempel med hjemmel i gjeldende regelverk, stilles særlige krav til en gitt aktivitet som utøves. Hensynet til miljøverdiene i den enkelte SVO ivaretas derigjennom på en mest hensiktsmessig måte ved å finne treffsikre og kostnadseffektive virkemidler som både ivaretar hensynet til miljøverdiene og gir grunnlag for økonomisk aktivitet. Det finnes produserende felt som ligger helt eller delvis innenfor en SVO, og miljøverdiene blir ikke forringet av den grunn. Eksempelvis har Snøhvitfeltet i Barentshavet produsert i mer enn 10 år i et slikt område.
Det er en risiko for akuttutslipp (uhellsutslipp) ved petroleumsvirksomhet. Det er imidlertid lav sannsynlighet for et stort akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten. Det skyldes blant annet at næringen har et høyt sikkerhetsnivå og kontinuerlig arbeider med ytterligere å redusere risiko for akutte utslipp. Et stort akuttutslipp av olje kan medføre betydelige miljøkonsekvenser, mens et akuttutslipp av gass vil ha begrenset negativ påvirkning på miljøet. Det har vært få større utslipp av råolje på norsk sokkel. Det er ikke påvist målbar skade på havmiljøet som følge av de akuttutslipp som har skjedd i perioden. Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten i løpet av de mer enn 50 årene med aktivitet. Oljeverntiltak vil redusere konsekvensene av eventuelle større, akutte oljeutslipp som skulle skje. Det stilles derfor krav til oljevernberedskap overfor rettighetshaverne. I områder med naturverdier som deler av året er særlig sårbare for oljeutslipp er det også, som et føre-var-tiltak, etablert tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i slike perioder.
Formålet med vilkår er å minimere risiko for skade på miljøet i tidsrom hvor naturressursene kan være særlig sårbare, for eksempel under gytevandring eller gyting. Slike områdebaserte vilkår og begrensninger vil, både hva gjelder seismiske undersøkelser og leteboring i oljeførende lag, inntas som vilkår i en utvinningstillatelse når denne tildeles. Selskapene er dermed pålagt å etterleve disse vilkårene.
Stortinget har behandlet spørsmålet om arealmessige rammer for petroleumsvirksomhet utenfor Møre i flere omganger etter åpningen av arealet. Siste gang det skjedde var i 2020 gjennom behandlingen av Meld. St. 20 (2019-2020), jf. Innst. 382 S (2019-2020). Stortinget har bestemt hvilke arealer som er tilgjengelig for tildeling av utvinningstillatelser og i hvilke arealer det ikke skal tildeles nye utvinningstillatelser. Stortinget har også tatt stilling til blokkspesifikke begrensinger som skal ivareta hensynet til de konkrete miljøverdiene i området. Departementet har tatt disse inn i utvinningstillatelsene som vilkår for virksomheten. Det er også i TFO 2021 kun gitt tilbud om utvinningstillatelser som er i tråd med de arealmessige rammene fastsatt i forvaltningsplanene.
Tildeling av utvinningstillatelser er resultatet av en omfattende prosess som starter med Stortingets beslutning om åpning av områdene før de aktuelle blokkene lyses ut med eventuelle vilkår og selskapene inviteres til å søke om utvinningstillatelser. Hver søknad har deretter blitt vurdert opp mot de kunngjorte tildelingskriterier, og forhandlinger med søkerne har blitt gjennomført før regjeringen har tatt stilling til tildeling. I denne prosessen har berørte interesser og departementer blitt hørt og deltatt på ulike stadier. Før en konsesjonsrunde blir utlyst, blir det gjennomført en offentlig høring, jf. Meld. St. nr. 28 (2010-2011). Formålet med høringen er å avklare om det har kommet ny, vesentlig informasjon som er relevant for beslutningen om hvor det skal være petroleumsvirksomhet etter at Stortinget sist behandlet rammene for petroleumsvirksomheten i et havområde.
Gjennom forvaltningsplanprosessen skjer det kontinuerlig en omfattende innhenting av kunnskap om miljøtilstanden. I tillegg gjennomføres det en høring i forbindelse med hver konsesjonsrunde, sist for TFO 2021. Før et felt kan bygges ut, er plan for utbygging og drift gjenstand for en omfattende behandling både faglig og politisk. Før hver enkelt aktivitet, slik som leteboring eller innsamling av seismikk, kreves det samtykke eller myndighetstillatelse. Forvaltningsmodellen er nettopp bygd opp på at rammer og aktivitet gjennomføres så skånsomt som mulig og med bakgrunn i til enhver tid best mulig kunnskap.