Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1022 (2021-2022)
Innlevert: 25.01.2022
Sendt: 25.01.2022
Besvart: 01.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Frem til nå har norske myndigheter hatt lite fokus på hvordan vi kan redusere smitten ved hjelp av bedre ventilasjon og utlufting, selv om vi vet at mange eldre, norske skolebygg i dag har dårlig inneklima.
Dersom myndighetene vil fortsette å holde skolene åpne, vil det komme råd og anbefalinger tilknyttet ventilasjon og utlufting?

Begrunnelse

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anbefaler fem tiltak for å bremse omikronsmitte; avstand, håndhygiene, hjemmekontor, munnbind og god ventilasjon/utlufting. Sistnevnte har norske myndigheter ikke vært spesielt opptatt av. WHO anerkjenner at risikoen for å få COVID-19 er høyere i overfylte og utilstrekkelig ventilerte rom der infiserte mennesker tilbringer lange perioder sammen i umiddelbar nærhet. I Storbritannia anbefales du å skygge unna dårlig ventilerte rom på arbeidsplassen, franskmenn skal lufte alle rom i ti minutter, tre ganger om dagen, og tyske klasserom har strenge lufteregler. Mens i Norge er ventilasjon og lufting så vidt nevnt i de smitteforebyggende rådene til skoler og barnehager.
Dagens omikronvirus er mer smittsomt enn de tidligere virusvariantene. God ventilasjon tynner ut smittestoffene i lufta ved at man tilfører frisk uteluft, og dermed reduserer vi luftsmitten. Det er også forskning som tyder på at smitten i skoler er mindre der man har økt ventilasjonen eller installert luftrensere, og minst der man har gjort begge deler. Fagmiljøene har vært tydelige på at ventilasjon bør være et viktig smittevernstiltak i møte med omikronvarianten, og da særlig i eldre skolebygg og barnehager, restauranter og kulturlokaler.
I dag er smitten stor, og det fører til stort fravær på norske skoler. Når vi vet at dårlig ventilasjon kan bety unødvendig høy smitterisiko, er det ikke lenger forsvarlig å ignorere utfordringene knytta til gamle, norske skolebygg som vi vet ikke imøtekommer dagens krav for ventilasjon og utlufting.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det var også før pandemien utarbeidet råd for å ivareta miljørettet helsevern i skoler og barnehager, inkludert krav til ventilasjon. Å holde seg til disse kravene har vært utgangspunktet for ventilasjonsråd i skoler og barnehager under pandemien. God ventilasjon anses som et viktig tiltak for å redusere risikoen for covid-19-smitte. Med de nye virusvariantene delta og omikron, kan det være at risiko for smitte gjennom luft over lengre avstander (over 1 meter) er økt, sammenlignet med variantene av viruset som sirkulerte tidligere i pandemien. Betydningen av god ventilasjon som smitteforebyggende tiltak, kan derfor også ha økt i løpet av pandemien.
FHI har i samarbeid med SINTEF og Arbeidstilsynet utarbeidet råd og veiledning for offentlige bygg, som også omfatter skoler og barnehager, og denne veiledningen er publisert på FHI sine nettsider. FHI har presisert viktigheten av ventilasjon i skoler og barnehager.
Smitterisikoen, særlig over lengre avstand (over 1 meter), er økt i rom med dårlig ventilasjon, og når mange personer er samlet. Tilstrekkelig ventilasjon kan derfor redusere innendørs smittespredning. FHI anbefaler at det i skoler, kontorlokaler, restauranter/barer og andre offentlige eller kommersielle bygg der mange mennesker samles, kontrolleres at ventilasjonsgraden er tilstrekkelig. Dette kan f.eks. gjøres ved å måle CO2-konsentrasjonen i inneluften mens bygget er i bruk. Der tilstrekkelig mekanisk ventilasjon ikke er mulig, kan det vurderes å supplere med luftrensere med HEPA-filter. I rom med mangelfull ventilasjon vil også regelmessig gjennomlufting kunne redusere risiko for smitte.