Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Er det fattet noe vedtak om å ekskludere skadde veteraner som ikke lenger er i aktiv tjeneste, fra Forsvarets behandlingstilbud IMPS; hvor mange skadde veteraner har fått behandling eller konsultasjoner hos IMPS siden 2015 og hvor mange konsultasjoner og behandlinger er til sammen gitt til veteraner utenfor aktiv tjeneste i denne perioden?

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen mener ivaretakelsen av våre veteraner fra internasjonale operasjoner (intopsveteraner) er et felles samfunnsansvar, og har ivaretakelsen av intopsveteranene som et eget satsingsområde i Hurdalsplattformen. Ivaretakelsen av intopsveteraner er et tverrsektorielt ansvar etter sektorprinsippet.
Forsvaret har etter forsvarsloven § 54 et særlig ansvar for å følge opp intopsveteraner det første året etter endt tjeneste i en internasjonal operasjon, deretter er det den enkelte sektor og kommune som har ansvaret for oppfølging og ivaretakelse av intopsveteraner og deres familier. Helsesektoren har ansvar for å tilby alle norske veteraner god og riktig utredning, oppfølging, behandling og ikke minst øyeblikkelig hjelp i et livsløp, som for borgere ellers. Forsvarets sanitets tilbud hverken kan eller er ment å skulle erstatte dette tilbudet. Institutt for Militærpsykiatri og Stressmestring/Forsvarets sanitet (IMPS/FSAN) er og skal fortsatt være et supplerende tilbud med spesiell kompetanse.
Forsvaret har opplyst til Forsvarsdepartementet at IMPS/FSAN så langt det har vært mulig, også har bistått veteraner, selv om de ikke er stadig tjenestegjørende, og selv om det er mer enn ett år siden tjenesten i en internasjonal operasjon. Bistanden har bestått av enkeltstående rådgivning eller en vurdering av deres plager for deretter å bistå med veiledning til hvor i helsevesenet de kan få bistand eller behandling. Dette ønsker Forsvaret å fortsette med så langt ressursene og situasjonen tillater det. Det foreligger ikke noen endring av IMPS/FSAN sitt tilbud til ikke stadig tjenestegjørende intopsveteraner. Den siste tiden har det også blitt kommunisert aktivt hva dette tilbudet faktisk inneholder.
IMPS/FSAN består i dag av i alt 30 klinikere fordelt på seks regionale stressmestringsteam tilknyttet militære sykestuer. Teamene har en rekke oppgaver, herunder oppfølging av alle intopsveteraner før, under og ett år etter internasjonal tjeneste. Videre har Forsvaret opplyst at IMPS/FSAN har, alltid har hatt og fortsatt skal ha, en lav terskel for kontakt med intopsveteraner som ikke lengre er i aktiv tjeneste. IMPS/FSAN sin bruk av sine tilmålte ressurser og kapasitet er på lik linje med alle andre militære avdelinger gjenstand for fortløpende vurderinger ut fra overordnede føringer og pågående operasjoner. Både ventetid og avslag vil derfor kunne forekomme.
Forsvarets helseregister, eller journalsystem, er av personvern- og sikkerhetsmessige årsaker innrettet slik at det ikke enkelt kan fremstilles lister og oversikter. Det er derfor ikke mulig å ta ut oversikt over antall behandlinger og konsultasjoner samt antall personer som har fått slik behandling siden 2015 innenfor tidsfristene for besvarelse av et skriftlig spørsmål fra Stortinget. Så fremt det er teknisk mulig for Forsvaret å frembringe de etterspurte tallene, vil Stortinget få dem ettersendt.

Tilleggssvar

Jeg viser til vårt svar av 2. februar 2022, der jeg skriver at Forsvarets helseregister, eller journalsystem, av personvern- og sikkerhetsmessige årsaker ikke er innrettet slik at det enkelt kan fremstilles lister og oversikter. Det er derfor ikke mulig å ta ut oversikt over antall behandlinger og konsultasjoner samt antall personer som har fått slik behandling siden 2015 innenfor tidsfristene for besvarelse av et skriftlig spørsmål fra Stortinget.
Nå har departementet fått tall fra Forsvaret. Siden disse måtte tas ut manuelt, er det en viss usikkerhet knyttet til tallene. Forsvaret opplyser at utsikkerheten i tallene sannsynligvis ikke er større enn ti prosent. Videre opplyser Forsvaret at helseregisteret har mulighet til å telle antall besøk hos helsepersonell som tilhører IMPS. Usikkerheten knyttes i hovedsak til om man klarer å fange opp alle kontaktene basert på den ovenfor nevnte koplingen. Det kan for eksempel finnes eksempler på henvendelser til helsepersonell utenfor IMPS som ikke blir tatt med i tellingene. Systemet omfatter heller ikke personell som kan ha tjenestegjort i en internasjonal operasjon før 1978. Videre kan ikke Forsvaret se om kontakten er som følge av skade eller ikke, uten at hver enkelt journal leses, noe det verken er hjemmel eller kapasitet til. Bruk av begrepet «skadde» i dette tilfellet kan derfor være misvisende, og gjør at det ikke er mulig å oppgi et presist antall på skadde veteraner som har fått behandling eller vært til konsultasjon hos IMPS. Dersom slike tall skal finnes, må det forskes spesifikt på dette.
IMPS har hatt fysiske konsultasjoner og konsultasjoner pr. telefon eller brev, og noen veteraner har blitt fulgt opp med flere konsultasjoner.
Så vidt Forsvaret har kunnet bringe i erfaring, har totalt om lag 3.700 veteraner fra internasjonale operasjoner hatt kontakt med IMPS i perioden 2015 til 2020. Av dem var om lag 3.250 stadig tjenestegjørende da kontakten fant sted, mens om lag 550 ikke lengre var i tjeneste i Forsvaret. Enkelte veteraner er talt med i begge kategorier. Totalt er det gitt om lag 15.600 konsultasjoner eller behandlinger i perioden.
Totalt er det siden 1978 om lag 42.200 personer som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Av dem er om lag 6.500 personer fortsatt tilsatt i Forsvaret. Ytterligere om lag 2.600 er døde, mens om lag 33.000 personer er veteraner fra internasjonale operasjoner som ikke er tilsatt i Forsvaret.