Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1064 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 28.01.2022
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 04.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden og regjeringen sørge for at de opp imot 70 studenter som har fullført utdanningen ifra Elte i klinisk psykologi, får tilsvarende tiltak som de tidligere studentene har fått, og slik kan oppnå en autorisasjon i Norge og begynne å praktisere som psykologer?

Begrunnelse

I Norge er det stor mangel på psykologer. Spesielt i mange distriktskommuner er det utfordrende å rekruttere psykologer. Vi lever i et samfunn der psykiske problemer vokser og flere trenger hjelp. I 2016 etter at mange studenter hadde påbegynt studiene for å bli kliniske psykologer ved Elte Universitet i Ungarn endret Helsedirektoratet godkjenningen av dette studiet. I 2018 ble dette delvis rettet opp av Helse og omsorgsdepartementet for de studentene som hadde kommet lengst i studiene sine men ikke de som ennå var på bachelordelen av utdanningen.
Stortinget har fattet vedtak i 2017 som gir regjeringen beskjed om at alle studenter er omfattet av en slik ordning ikke kun de som var på mastergradsstudiet. Se Meld. St. 16 (2016-2017)) der Vedtak 770 lyder:

"Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge."

I dag er opp imot 70 studenter som har fullført utdanningen ifra Elte i klinisk psykologi men som står uten autorisasjon i Norge eller tiltak som kan gi dem dette. Dette synes som en klar forskjellsbehandling og ikke som særlig god samfunnsøkonomi heller.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Solberg-regjeringen etablerte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2018 et eget kvalifiseringsprogram for personer med masterutdanning i psykologi fra ELTE i Ungarn. Kvalifiseringsprogrammet var avgrenset til å gjelde de studentene som hadde startet masterutdanningen i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet i 2016 endret godkjenningspraksisen for kandidater med denne masterutdanningen. Det er riktig som representanten omtaler at denne avgrensningen betyr at personer som av ulike grunner valgte å starte på masterutdanningen etter at det ble kjent at Helsedirektoratet endret praksis, ikke kan ta del i kvalifiseringsprogrammet.
Regjeringen har ikke til hensikt å etablere et nytt kvalifiseringsprogram, eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis. Det er flere årsaker til dette.
Fra tid til annen vil det av ulike grunner forekomme endringer i godkjenningspraksis som kan ha konsekvenser for enkeltgrupper. Andre land kan endre sine utdanninger, eller praktiseringen av det internasjonalt regelverk innen området kan endres. Tilsvarende kan innholdet i de norske utdanningene endres, noe som vil kunne ha konsekvenser for hvordan utenlandske utdanninger blir vurdert. Det kan også være at Helsedirektoratet finner ut at de har hatt feil godkjenningspraksis. Det var bakgrunnen for at godkjenningspraksisen for ELTE-utdannede ble endret. Studenter som velger helsefaglig utdanning i utlandet, har et selvstendig ansvar for å vurdere og holde seg oppdatert om utdanningen de tar vil kvalifisere til autorisasjon i Norge.
Nasjonale myndigheter har ingen plikt til å opprette kvalifiseringsprogrammer for kandidater som ikke kvalifiserer til autorisasjon. Jeg minner om at to rettsinstanser, samt EFTA-domstolen, har bekreftet at de ELTE-utdannede er utdannet til et annet yrke enn den norske psykologutdanningen. De ca. 200 som fikk tilgang til kvalifiseringsprogrammet fikk dette på et tidspunkt da det var usikkerhet om hvilke kvalifikasjoner de ELTE-utdannede faktisk hadde og om den norske praktiseringen av EØS-regelverket var riktig.
Det er heller ikke slik at den aktuelle masterutdanningen ved ELTE er å anse som en del av en sammenhengende femårig profesjonsutdanning. Utdanningen er en toårig masterutdanning. Alle som har tatt en relevant bachelorutdanning kan søke om opptak på denne masterutdanningen. De fleste av kandidatene med utdanning fra ELTE som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet, har fullført sin bachelorgrad i Norge. Andre har bachelorgrader fra andre europeiske land.
Jeg har forståelse for at studenter finner det utfordrende å forholde seg til en godkjenningspraksis som kan endre seg. Samtidig er det slik at hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta hensynet til pasientsikkerhet. Helsedirektoratet kan derfor ikke gi lisens eller autorisasjon med mindre de er trygge på at helsepersonellet har tilstrekkelige kvalifikasjoner og den nødvendige kompetansen.