Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 04.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Mener statsråden det er riktig at Mattilsynet med loven i hånd skal kunne gå inn i private hjem og undersøke noens kjøleskap, eller mener statsråden at dette forslaget kan være i strid med grunnlovens vern mot husransakelse?

Begrunnelse

Tidligere i januar gikk høringsfristen ut for Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i matloven og kosmetikklova.
Forslaget til ny § 13 i matloven gir privatpersoner plikt til å gi Mattilsynet adgang til private hjem og til å avgi prøvemateriale mv. Mattilsynet vil altså uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester. Forutsetningen er at dette må være nødvendig for å forebygge eller oppklare utbrudd av alvorlig sykdom hos mennesker som kan skyldes næringsmidler.
Hva som er «nødvendig» defineres ikke ytterligere. En slik myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil være et betydelig inngrep i den private rettssfære. I grunnloven står det at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Departementet foretar ingen vurdering av hvordan forslaget står seg opp mot grunnlovsbeskyttelsen mot husransakelse jf. Grl. § 102.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Høringen representanten viser til omfatter forslag om flere endringer i matloven og kosmetikklova. Blant annet er det foreslått endringer i bestemmelsene i matloven og kosmetikklova om behandling av personopplysninger.
Helse- og omsorgsdepartementets forslag om endringer i matloven §§ 13 og 14 ville medført at private får plikt til henholdsvis å gi tilsynsmyndigheten tilgang til sine hjem for å ta ut prøver, og til å fremlegge eller sende inn opplysninger og prøvemateriale når dette er nødvendig for å forebygge eller oppklare utbrudd av alvorlig sykdom hos mennesker som kan skyldes næringsmidler. Hjemmelen var ment som en sikkerhetsventil i sjeldne unntakstilfeller. Da forslaget innebar plikter for private, mente departementet at det skulle være høy terskel for å benytte plikten. Ethvert sykdomstilfelle som kan skyldes næringsmidler var ikke ment å rettferdiggjøre at hjemmelen skulle kunne tas i bruk. Departementets forslag innebar at det må foreligge et visst kvalifisert behov, og at plikten derfor bare skulle gjelde ved utbrudd av alvorlig sykdom. Forslaget hadde et allmennpreventivt formål da det var ment å bidra til å hindre at andre blir syke. Målet med denne typen smitteoppsporingsarbeid er å stoppe en smittekjede for å hindre at andre blir alvorlig syke, som f.eks. skjedde ved et alvorlig utbrudd av E.coli i 2006.
Mattilsynet har i et brev til departementet i etterkant av høringen gitt uttrykk for at tilsynet anser at det i praksis ikke er behov for disse nye hjemlene som departementet har foreslått. Mattilsynet anser at dagens system med samtykke er tilstrekkelig.
I høringsnotatet ba departementet særskilt om innspill til forslaget til formuleringen av § 13 femte ledd. Både flere høringsinstanser og jussprofessor Hans Petter Graver har uttalt seg kritisk til forslagene.
På bakgrunn av de problemstillingene som har blitt påpekt i høringssvarene og debatten de siste ukene, vil jeg sørge for at det gjøres en vurdering av om folkehelsen kan beskyttes tilstrekkelig gjennom mindre inngripende virkemidler enn de foreslåtte bestemmelsene. Når det gjelder representantens spørsmål om hvorvidt jeg mener at forslaget er i strid med forbudet mot husransakelse, er det foreløpig ikke er gjort en ny vurdering i departementet av forholdet til Grunnloven § 102. Jeg viser til at dette vil bli gjort i den grad det vil bli nødvendig etter en ny vurdering av om det er aktuelt å gå videre med forslagene ut fra høringsinnspillene.